Årets siste: Vintertur via Stangås
TIPPETRIM 10.des. er AVLYST,men
9. desember 2023
Bli med på feiringen av Venåshytta
13. desember 2023
MANDAGSTUR NR. 19 2023. Tur-referat:
Først: En skrivefeil i mai førte med seg at vi har hatt feil nr. på alle turene siden. Så den annonserte turen 11.des. er tur nr.19.
Og så: Årets siste tur var i utgangspunktet tenkt til Stutsrødtjern og den lille stuen der. Det var også tenkt at vi skulle følge Blytjernmyras østside. Relativt mye snø innover der i et nærmest stiløst område gjorde at turen ble som den ble.
Vinterlandskapet innover i Høiåsmarka er så vakkert om dagen. Det er synd at det bare var oss 14 vandrere på dagens tur som trolig var de eneste som fikk oppleve prakten langt der øst i marka i dag.
Gimle IF – mandagsturer har gjennom flere år hatt litt fokus på vintersolsnu på årets siste tur. På enkelte stopp innover i marka ble vi opplyst om hva folk som levde i eldgamle tider måtte passe på i tiden rundt «solsnudagen» 21.des.
«Alt større arbeid skulle være unnagjort, også baksten. Ble det bakt på denne dagen, ville brød og kaker snu og vende seg i ovnen»
Turen startet ved Høiåsbommen og hadde kurs mot Bergmannsræva. Der holdt vi til venstre og gikk på vestsiden av Kjelåsen oppover mot Høiåstjern.
Litt før vi nådde tjernet fikk vi høre «at man ikke måtte sette seg ved rokken på solsnudagen, da ville man miste tommelfingeren. Alt som hadde med hjul å gjøre måtte man holde seg unna. Troen var slik at fra solsnudagen til juledag sto sola stille. Så lenge den gjorde det måtte alt annet som var rundt stå stille»
Vi dro ned lia mellom blå-løypa og det som var den gamle gul-løypa og kom til Daltjern. Der kom vi inn på blå-løypa som vi så fulgte helt opp til Stangås, 195 moh.
«Akkurat i det øyeblikk sola snudde løsnet hornene på kuene, og geit eller sau som satt fast i fjellet ble sluppet løs av solen»
Fra Stangåstoppen fulgte vi den gamle skilølypa nordover i retning Kjølen.
«Alt vann ble til vin, så til eiter og så til vann igjen, Ingen tok inn vann, for det kunne jo være eiter. Var det slik at en måtte ta inn vann, lot man katten smake på det. Gikk det bra med katten, så ….»
Like før vi nådde fram til den ynkelige gapahuken der vi skulle tenne bålet og innta dagens lunsj fikk vi høre følgende dikt av ukjent forfatter:
DET ER INGA SKAM Å SNU,
HEITER DET.
HO MÅ TENKJA SLIK
SOLA OG,
FOR Å PENSLA
OSS NORDBUARAR
MED LIVGJEVANDE
VARME.
Lunsjen ble avsluttet med servering av kakao med krem og deilig julebakst. Tone og Bjørn stilte opp i år igjen. Takk skal dere ha !
Ruten etter lunsj fulgte Stangåsløypa gjennom Herrebrødenfjella med alle sine små og store gruvehull – ca 30 i tallet. Den største gruven er hele 60 m dyp.
‘
Så kom Rolfebakken der mange av oss har strevd opp det som var avslutningen på enten «Femsjøløpet» eller «Høiås rundt» på 60- 70- 80- og 90-tallet.
Utsikten nedover Schjelderupdalen er blitt helt ny etter hogsten for et par år siden.
Vel oppe på 236 moh gikk turen gjennom Høiåstunet og nedover «Fritze-løypa» til P.
Det så ut til å være en fornøyd gjeng som satte seg i bilene etter ca. 9,5 km i snøføret.
Til sist: Vintersolsnu i år er den 22.des. kl. 04.27.