Mandagstur i steinhoggerland

Siste nytt fra styret
28. august 2024
Bli med på Gimle-løpet
3. september 2024
MANDAGSTUR NR.13, 2. september 2024. Tur-referat.
Fra en strålende værmelding torsdag, via en litt mer skyet melding fredag og lørdag, ble vi på søndagen varslet om litt regn på mandagen, …..og slik ble det.
Det var ikke til sjenanse for oss 11 som la ut fra Bakke brygge. Vi fikk en fin tur, først langs fjorden på stien som bærer 3 navn; Kyststien, Karl XII`s vei og Pilegrimsleden fram til vi krysset Iddefjordsveien, og siden på fint stinett oppe i høyden.
Et stykke oppe i Øvre Liholtbanen tok vi av til venstre på flott sti med utsikt. Den førte oss fram til jernbanen som gikk fra Høyda til Rødhella.
Vi fulgte sti som gikk nord for Høyda og traff på Olavsleden ved Liholt-tjern. Etter et kort stykke på den dro vi til høyre og gikk på flåfjell utover mot røys. Der tok vi pause med utsikt.
Vi tok også sjansen på å tenne bålet til skaukaffen.
Siden dro vi østover via «Nissebo» (2-300 m) til vi kom til gulmerking og sti som ledet oss i sørlig retning. Stien gikk nok adskillig mer svinget enn det vises på kartet. Den ledet oss fram til skogsveien som går mellom Olavsleden og Bakke, og vi gikk selvsagt mot Bakke.
Turen målte mellom 8 og 9 km og gikk på meget gode stier og veier.
Mandagstur nr 333 ble en god start på høstsesongen.
Litt om noen av stedene vi passerte:
+ Hele området vi gikk i bærer preg av steinhogger-tiden fra ca 1860-1960. På det meste arbeidet ca 2000 på norske siden av fjorden. Tar vi med arbeidsplasser på svenskesiden kan vi legge til 1000.
+ «Nedre Liholtbanen» var et mektig senter. Her var det mange steinhogger-boliger, hvorav Store (22 leiligheter) og Lille Liholtbrakka var de mest kjente. De ble reist på 1880-tallet. Den lille står der fortsatt. I grenden ble det også reist et Folkets hus. Det fikk navnet «Enigheten».
+ Det var flere skinnebaner ned fra fjellet. Mest kjent er den normalsporete jernbanen fra Høyda og ned til fjorden. Den ble bygget i 1904 og ble revet under 1.verdenskrig. I de krappeste svingene var det et såkalt vendespor. Det gikk også en bremsebane ned fra Høyda.