Aslak Brattli til minne

Gimle Idrettsforening har mistet en av sine mest sentrale skikkelser, Aslak Brattli.

Han var en av de mest aktive og allsidige medlemmene, og fikk med seg hele familien til klubben, rundt 1970.

De ble alle gode orienteringsløpere, både Else og barna Tom Egil, Hilde og Frode.

Foruten i idretten har Aslak deltatt i alle sider av lagets ledelse og aktivt arbeid. Han ble kasserer like etter ar han ble medlem. Det var et tillitsverv som passet hans grundighet og nøyaktighet. Han fortsatte senere som styremedlem og leder av orienteringsgruppa. Foruten administrasjon og egen løpsdeltakelse, var han i mange år trener for eldre gutter og juniorer. Han trente også jentene en periode.

Aslak bidro til å skape en god trygghet for ungdommene han trente, gjennom sitt rolige vesen. Han var en sjefsskikkelse, men også på bølgelengde med ungdommene. Vi husker at Aslak stadig var på farten i sin blå Volvo, på farten til eller fra noe, i Gimles tjeneste.

Aslak var fast deltaker i alle typer o-løp, i kretsløp, klubbmesterskap, Cup, Blodslitet og ikke minst i Sørlandsgaloppen og i Femdagars. Han påtok seg store arrangementsoppgaver, som løpsleder,  kontrollør og løypelegger, bl.a. i Hovedløp for yngre. Han var medlem av styret i Østfold O-krets og leder av kartrådet.

I tillegg til de store oppgavene innen o-idretten jobbet Aslak med flere gjøremål på Venåshytta. Det var vedlikehold og utbedringer, Aslak vek ikke tilbake fra å krype ned under gulvet og legge isolasjonsmatter oppunder gulvet i peisestua.

Han var leder for et utvalg som planla og fikk gjennomført legging av vannrør fra kommunalt nett i Asakveien.

Personlig hadde jeg glede av å samarbeide med Aslak, i styret, ved arrangementer og i treningsplanlegging. Allerede i 1976 tok vi med seks gimleungdommer på fottur i Rondane, for å vise dem fjellet og gleden ved fotturer. Ferieturer sammen til Femdagars i Sverige og til Sørlandsgaloppen var store opplevelser, med vennskapelig konkurranse i samme klasse, og samling med familier og et stort antall Gimlemedlemmer rundt middags- og kaffebordet med diskusjon over dagens løp, bommer og plasseringer.

Det kontinuerlige samværet var imidlertid treningskveldene på Venås, både inne i gymsalen og ute i marka. I badstua og i peisestua etterpå gikk praten livlig, og Aslak kunne stille opp med mang en god historie.

Aslak stilte krav til seg selv og andre, når en først hadde påtatt seg et tillitsverv skulle det gjøres en skikkelig jobb. Han var respektert både som administrator og trener. Hans motivasjon for sitt engasjement i Gimle IF kom til uttrykk allerede i et intervju i Gimle-Nytt i 1973: «lysten til å ha med ungdom å gjøre, og å komme ut i skog og mark».

Da barna ble voksne og greidde seg mere selv, valgte Aslak og Else å prioritere andre interesser. De fikk nok mosjon i dansen, som sterkt engasjerte medlemmer i Ringen danselag. Men Aslak glemte ikke Gimle IF, og på sine eldre dager var han med i veterangruppa som møtes på Venåshytta, hver uke til dugnad, kaffe og prat.

Det er nok mange i Halden som kjente til Aslak i en annen sammenheng enn sitt virke i Gimle IF. Aslak var urmaker og drev sin butikk i gågata. Der var det mange som var innom for å kjøpe klokke eller reparere. Han var en urmaker av det gamle, gode slaget. Satt med lupe på øyet og reparerte klokkene på bakrommet i butikken. Og skiftet batteri på klokka mens vi ventet. Han restaurerte også gamle klokker og ble alltid oppfattet som en pertentlig og seriøs urmaker. At han blant annet fikk den viktige jobben med å stille klokka i Immanuels kirke, vinter og vår, vitner om en mann som kunne sitt yrke, og utførte det med stor faglig dyktighet.

Hvil i fred, Aslak.

På vegne av Gimle IF

Tor Hernes