Blå himmel over Østebykroken

Sannelig ble ikke himmelen knallblå også på vår 5.tur for året!

Litt mer vind enn for 14 dager siden, men betydelig høyere temperatur.

Det ble en flott tur i kjente omgivelser. Nåja, ikke helt kjente, for starten på vår tur der oppe i Østebykroken har aldri vært som i dag.

Tommy på Bunes svarte positivt på vår henvendelse om å få starte turen gjennom tunet på gården og så følge stien nordover derfra. Det var en fryd å vandre gjennom tunet på den flotte, velstelte gården ved Bunessjøen før vi ga oss skogen i vold.

Spennende om vi ville komme oss velberget over Ånesbekken, vandre i det magiske meanderlandskapet skapt av Lamyrbekken, en pust etter bakken opp til Fosserkoia, kjenne solstrålene varme og også spennende om vi ville finne en rasteplass der solen ville skinne under hele rasten, og den fant vi presis på grensen mellom Kommuneskogen og Østebyskogen litt nordvest for Stokkedalstjern. I kanten på et hogstfelt fant vi akkurat det vi så etter.

Den flotte stien sørvestover mot Gruvehytta er det alltid en fryd å vandre på. Vel forbi hytta ville vi ha litt mer av Ånesbekken, så vi tok en høyre/venstre-sving og kom oss ned til broen på den vante Ulveholtstien.