En rundtur ved Aspedammen
God respons på Idrettens dag!
17. september 2023
Benjamin perset i Lidingöloppet
23. september 2023
Dette er referat fra MANDAGSTUR NR.14 18. september 2023:
Det var 7 stykker som ikke trodde helt på Yrs bekmørke varsel for mandag 18.sept. Tvilen slo utvilsomt ut til disses fordel. Ypperlige turforhold ble det på hele runden som denne gang ble lagt til Aspedammen-terreng. Mesteparten av turen foregikk i terrenget på «utsiden» av lysløypa.
Det var god sti hele veien rundt, og den ene avstikkeren vi foretok helt i vest gikk i så flott terreng at vi ikke trengte noen sti. Det er godt med skilter på strategiske plasser, så der har Idd SK gjort en god jobb!
Turen startet på Nyborg og fulgte i starten den lille stien som går på åsen nord for Holmberg. Som det kan leses av kartet er det et område med mange spor av fordums steinhoggervirksomhet. Høsten har begynt å gjøre seg synlig i naturen nå. Gulfargen blir mer og mer framtredende dag for dag.
I den vestligste delen av Holmberg-jordet kom vi i kontakt med de merkede stier. Mange av skiltene er nye og moderne, men heldigvis har de gamle gode «hjemmelagede» skiltene blitt beholdt. Det er en slags trygghet i dem. Håper de blir hengende så lenge de bærer sin alder med verdighet!
Som en anbefaling til de som legger ut på tur i disse traktene: Legg inn en avstikker opp til åsen rett nord for Sanderødhaugen. Man blir rikelig belønnet med både flott utsikt og herlig terreng. Ved kraftledningen i sør kom vi i kontakt med Olavsleden. Den fulgte vi et lite stykke i SØ-lig retning. Foruten småpauser her og der var hovedrast planlagt ved gapahuken helt vest på Lørdagsåsen 205 moh. En solid og flott huk med gode sitteplasser sto klar da vi nådde fram. Utsikten var glimrende mot svenskelandet og helt utover mot tårnene ved Isebakke.
Det blåste litt på turen, men gapahuken vendte ryggen mot vinden, så det ble en perfekt pause samtidig som vi kunne tenne høstens første bål.
Lysløypa på Aspedammen er ved å gro igjen, så hadde det ikke vært for ledning og stolper (og noe «Kakenfilt»), merket vi liten forskjell fra de øvrige stier vi gikk på. Vest for Gylsrød kom vi i kontakt med terrenget der sykkelfolket boltrer seg.