MANDAGSTUR NR.12 2022. Tur-referat.
Det går mot slutten av august og da er det tid for mandagsturer igjen. Turgruppa i Gimle IF gikk den første høstturen mandag 22.aug. i et terreng som må få betegnelsen nærterreng for oss.
Høiåsmarka ga oss nok en gang en god turopplevelse. Nøyaktig den ruten vi valgte i dag har vi nok aldri gått tidligere. Været var perfekt: Strålende sol, passe svalende vinddrag fra sørvest og 18/19 gode + grader.
10 stykker hadde valgt å bruke mandagen til å gjenoppfriske terrenget mellom Demma og Stangås.
Vi startet vestover skogsveien, men tok straks til høyre mot Flaggløypa. Det er en gammel hovedløype mot Høiås. Den har av ukjente grunner ikke blitt holdt i hevd de seneste 30-40 årene. På denne turen vår oppdaget vi nymerking på trestammene (blå). Det må vel forstås slik at stien snart vil framstå « i fordums prakt», og det er veldig gledelig.
Like sørvest for Høiåshytta var vi innom et fint utsiktspunkt med bålplass, vi fortsatte over Høiåstunet mot nordvest. Der løypene krysser veien fulgte vi den på kartet blåmerka stien. Den ledet oss fram til Herrebrødengruvene der grunnmurene til bygningene som dannet et lite samfunn fram til 1950-årene fortsatt er synlige og selvsagt sammen med alle gruvehullene.
PÅ delvis nygruset «Gruveveien» fortsatte vi nordover til kjente stier i den slake stigningen oppover Stangåsen. Ved røysa der møtes spissene i 7 sektorer. Sju eiendomsbesittere kan altså treffes der og si at dette punktet er mitt ! Flagget på toppen av skiltet finnes fortsatt, men begynner å bli falmet og slitt.
Som de kulturelt interesserte vandrere vi er, ble vi enige om å ta en svipp ned til venstre i søkket mellom Stangåsen og Mellomåsen. Der finner vi tydelige rester etter Sørbrøden seter.
Det skjer stadig forandringer rundt om , også i det som må betegnes som kjent skog. Eksempler fra dagens tur er koia som har stått oppreist i tiår etter tiår, men som nå har knelt. Skogen rundt Sørbrøden seter er nyhogd helt ned til Setertjern. Det må være svært lenge siden Setertjernet har vært så synlig.
Etter det kulturelle «sidespranget» bar det tilbake til blåmerket sti langs vestsiden av Blytjernmyra. Vi passerte flere koselige plasser som var egnet til rast, men vi hadde stort sett blitt enige om at hovedrasten skulle være ved gapahuken ved Blytjern.
Etter 3 kvarters hyggelig rast fortsatte ferden forbi Musehogget (tekst i bildeserien), på hyggelig sti over Kjelåsen og ned Bergmannsræva. Får vi noen gang vite hva som er bakgrunnen for det noe vulgære navnet??
Det har etter hvert blitt dannet en ny sti sørvestover mot P. Den bør vel komme med dersom det gamle turkartet skal revideres.
+/- 1o km ble avviklet på 4 t med rolig gange og en lang og noen korte stopp.
Godt å være i gang igjen !