MANDAGSTUR NR.20 9. desember 2024. Tur-referat.
En drøm har gått i oppfyllelse:
Å få vandre langs Langemyr i Håkenbyfjellet i lav desember-sol. Det kan virke som en sjanse å ta – å legge en desembertur til de traktene. Men en optimistisk værmelding både på Yr og SMHI i månedsskiftet, gjorde at turen ble annonsert. SMHI skrev til og med «säkert» bak varselet. Da var all tvil borte!
Det ble en desemberdag vi sent vil glemme. Helt skyfri himmel, ingen vind og temperatur rundt 0. 12 stykker møtte opp på Næridsrød, og vi satte kurs mot Holen gård i Torpedal. Vi var nok litt heldige da vi traff på grunneier, og han ga oss tillatelse til å parkere like ved bommen nord for gården. Her er det grunn til å komme med et lite hjertesukk på vegne av de som liker å ferdes på turer i villmarken. En del utflukts-parkeringsplasser på sentrale plasser i kommunen er det nok mange som ville sette pris på.
Det ble noe vei-traving i starten. Stien fra Holen og opp til Rømmeklev er blitt usynlig, så vi måtte ty til veien. Den er både lang og stedvis bratt. Rivesti-skiltet er godt synlig.
En kort, bratt kneik førte oss inn i Håkenbyfjella og Vestfjella naturreservat. Stien er stedvis merket med blåfarge og små varder, men den kan nok gjøres tydeligere. Nå når løvet er falt av på busker og trær og gresset har lagt seg er den smale stien grei å følge. Frosten har ikke satt seg ennå, så noen av de korte myrstrekningene måtte forseres med litt årvåkenhet.
Som alltid på Rivesti-turer må vi innom Elverhøy. Løytnant Bråthen som har satt spor etter seg andre steder i fjella bodde der flere ganger på sine jaktturer.
Det går ingen sti på vestsiden av Langemyr, men terrenget er lett fremkommelig, delvis pga dyretråkk. Vandringen langs myrkanten er en opplevelse på dager som i dag. Slike myrer dukker ikke opp hvor som helst. Den ble naturreservat i 1978 og er en såkalt jordvannsmyr. Vestfjella naturreservat ble opprettet i 1985 og lå opprinnelig et stykke øst for Langemyr. Det har blitt revidert flere ganger, senest i 2020. Det går nå helt frem til Rømmeklev.
Rasten tok vi ved Korsnes, like ved der løytnant Johan Bråthen satset på et vidløftig prosjekt med sag på Korsnes. Det ble fort vanskelig for ham, og det varte bare i vel et år, 1946-47. Man gjør seg noen tanker når man ser saga slik den ligger i dag.
Veien vestover fra Korsnes er nærmest som sti i starten, men blir mer og mer som vei etter som en drar vestover. Over den største myra er veien ny-pukka, og den steinen kommer vel fra det store bruddet sør for Rømmeklev.
De som gikk først tok nok av til høyre noen meter for tidlig. Selv litt ute av kurs kom vi greit ned til veien som førte fram til P.
Turens lengde ble ca 10 km og tok vel 4 t m/rast.
Rasten på årets siste tur har gjennom årene fått en fin tradisjon grunnet vår eneste sponsor: Tone og Bjørn. Varm sjokolade m/krem og litt av årets julebakst er noe vi gleder oss til hvert eneste år. STOR TAKK til dere begge!
På årets siste tur gjorde godt å kjenne på riktig villmarksfølelse igjen.
Neste tur blir om 1 måned: 6. januar.
Gledelig jul!