På Kjeøyas høyeste topp

Det var en beregnet sjanse for at deltakelsen ville skrumpe inn når det legges tur til en mandag i påskeuken. Men vi som feirer hjemmepåske synes det var flott å kunne ta seg en tur også denne mandagen.

Kjeøya kom inn i bildet pga et uønsket snøfall i forrige uke. Men det er å si: Kjeøya er et supert sted å ty til når en endring på opplegg må gjøres. På det forholdsvis lille området er det med litt fantasi iblandet noe nysgjerrighet godt mulig å få til en runde som blir en fullverdig mandagstur.

Det er over 3000 år siden Kjeøya var en øy. Den kjente og udiskuterbare historie om Kjeøya starter vel for alvor på 1600-tallet. Da ble det en sentral plass for eksport av eiketømmer. (treflis – spon – Sponvika ). På den tiden var nok Kidøen navnet som ble brukt på øya som ligger veldig strategisk til ved innløpet til Halden.

Helt fra 1675 og fram til siste verdenskrig har Kjeøya, mer eller mindre, blitt benyttet i militære sammenhenger. Så må det også nevnes at det er talspersoner som målbærer spennende teorier om at området vi vandret i idag kan ha vært skueplass for begivenheter enda lenger tilbake i Norgeshistorien, (slaget ved Svolder, Olav Tryggvason, Per Linge).

I dag er Kjeøya først og fremst et fantastisk flott turområde med mange spennende steder å oppsøke. Så det var med åpent sinn vi seks + hunden Frode la i vei fra parkeringen ved den kjente eika på eidet mellom Pålsebukta og Korterødkilen.

Kjeøya gjennomskjæres av 3 markerte nord/sør-gående dalganger. Vi startet med den bredeste og frodigste. Flott bjørkeskog ispedd mektige eiker er det mest iøynefallende der. Det ble en sør/nordgående runde der. Denne mandagsturen skulle også være en smak på årets turorientering som startet 1.april. I denne første dalgangen var det en post som lå mellom en stein og et høydepunkt som skulle få besøk. Tilbake på veien var det tid for å oppsøke en ny post som var en løpegrav. Det finnes godt og vel 500 m med løpegraver på Kjeøya. De fleste er kanskje bygget med stein fra Sponvika skanse som en gang var et imponerende byggverk (se foto). Iveren hos tur-o-gutta ble større og større! Morsomt å se! Kursen ble satt mot Pina, den kjente badeplassen. Ved den lille odden som stikker ut i Svalerødkilen lå en ny post og ventet.

Så var det tid for «tinde-bestigning». Ingen post ventet der, men det gjorde en vakker liten varde som markerte Kjeøyas høyeste punkt – 60 moh. Turen opp dit betød en fram- og tilbakevandring i Kjeøyas midtre dalgang. På vei mot dagens 4. post måtte vi gjennom den trangeste dalgangen. Der er det nesten som å vandre i en klove. Posten ligger helt i starten på Kjetangen. I et vakkert lite søkk ved en gammel furu befinner den seg. Derfra gikk vi i forholdsvis .enkelt terreng nedover mot Svalerødkilen.

Der befinner Kjeøyas eneste steinstrand seg. Før vi tok matpause innerst i Grønnebukt prøvde vi de to stiene som går helt ut på Kjetangens sørligste punkt.

De som interesserer seg for militære installasjoner vil finne et drømmeområde langs hele sørsiden av Kjeøya. Her er det bare å prøve alle småstier og tråkk som leder mot sør. I lia opp for Grønnebukt fant vi vår 5. post for dagen – en stein som har to eldgamle eiker som nabo. Oppe mellom to høydepunkter sørvest for Kjeøyas eneste «innsjø» fant vi post 6 for dagen. Den nevnte innsjø ble tatt nærmere i øyesyn før vi gjorde oss klare til å «angripe» Kjeøyas hovedattraksjon, Sponvika skanse (fort). Kruttlager ble inspisert, opplysningstavle studert og dagens siste kurs ble lagt mot steinen i lia øst for skansen. Derfra sto det bare igjen å komme seg trygt ned den bratte stien og følge veien mot Sponvika-eiken.

En flott tur på vel 6 km som vi klarte å bruke 4 t på. Været var det nydeligste som tenkes kan.