På tur i skråmyrenes rike

Hva kommer deg i hu hvis du hører navnet Prestebakke?

Avhengig av hvem du spør vil svarene bli så ymse. Noen blir kanskje slik?

– stedet som mister skolen sin i år,

– jo, det er et sted i Enningdalen sokn,

– der står det en kirke fra 1793,

– det var der turrennet «Prestebakkefjella rundt» ble arrangert,

– men det var jo der all veden til Per dekket alle veggene på stasjonen,

– slaget mot svenskene i 1808,

– er ikke det der historielaget driver så godt på Gamle Prestebakke?

– var det der Skogselskapet drev og skapte nye grantrær?

– gjestegård/Bøkevangen,

– Ørsjødilten,

-jo det er jo der støtten til minne om Mads Berg, han med skolesangboka, står…. og sikkert drøssevis av andre svar.

For oss skogsvandrere er Prestebakke forbundet med noen av de flotteste turområdene vi har i Halden. Derfor dro vi til Prestebakke i dag.

Fra grusplassen bak skolen fulgte vi løypa til «Prestebakkefjella rundt» sørover til Vardåstjern.Vi prøvde å følge den videre, men ga fort opp pga myrene. Derfor dro vi opp på den nymerkede løypa over Trestikkhøgda med Stanghytta som snart blir DNT-hytte. Vi krysset «Kobbelundveien» og gikk inn i Prestebakkefjella naturreservat.

Hvor passet det å ta kafferasten? Jo, selvsagt på et sted der vi kunne skue utover et landskap som er årsak til reservatet: Store myrområder som er av de største i Østfold der vi også har eksempler på såkalte skråmyrer som er en sjeldenhet på disse kanter av landet. Reservatet ble opprettet i 2010 og -14.

Stien vi gikk innover falt så godt i smak at vi tok stort sett samme vei tilbake. All ære til de som har stukket ut løypa over trestikkhøgda. Den vil nok bli flittig brukt.

Nå har vi tuslet rundt i skogene i snart 20 år og det hører til sjeldenhetene at vi treffer på folk. Men i dag var det veldig mange å si hei til. Det var veldig kjekt, som vi sier vestpå, å oppleve. 52 uker –

52 turer virker!!