Terreng av ypperste klasse

Håper det var vinterferietid som var årsaken til at oppslutningen på denne turen lå godt under gjennomsnittet for mandagsturer. Været var supert og området var jomfruelig i mandagstur-sammenheng selv om vi i dag gikk tur nr. 305.

Det ble litt forandring på planlagt turopplegg etter sterk oppfordring og litt parlamentering på stien høyt over Trolldalsvannets nordside. Vi er en demokratisk samling turgåere, så flertallsvedtak følger vi!

Parkering var på en sølete, men ellers grei plass på Berbyveien like ved Tatertjern. Tjernnavnet er nok fra en tid hvor landeveisfarere var dagligdags å treffe på i distriktet. Vi var ikke så svært langt unna f.eks. Snarsmoen. Nesten uleselige retningsskilt henger fortsatt på treet straks etter at vi startet ferden sørover.

Midt mellom Tatertjern og Svarttjern passerte vi nordgrensen for Lurkevann naturreservat. Lurkevannet befinner seg et par tre km sørover på kartutsnittet. Det ble opprettet i 2009 for å verne om lite påvirket barskogområde. Stien sørover er lett å følge til Kutjern. Mot Trolldalsvann dukker den opp mer sporadisk, men med et kompass i hånden går det greit. Naturen er flott å gå i, og det er ikke mangel på gode rasteplasser ved tjernene. Å stå oppe på stupkanten ved Trolldalsvannet er ganske spektakulært. Herfra var det i utgangspunktet meningen å ta samme sti tilbake for så å fortsette turen på nordsiden av Berbyveien.

Men det ble altså flertall for å oppleve Trolldalen med nedlagt husmannsplass. Det ble en grei, men bratt sti ned mot bekken og noe kronglete framover mot Dammyr. Der valgte vi å dra litt opp i åsen og der var det fint å ta seg fram til husmannsplassen. Meningen var så å ta seg fram til Tatertjern via den gamle drifteveien, men vi fikk en litt dårlig start fra Trolldalen før vi fant ut av det og kom på riktig lei.

Det er nok begrenset trafikk på stier og tråkk der nede ved grensen, så mye vokser igjen.

Tilbake ved Tatertjern tok vi så beslutning om å gå til Svarttjern en gang til for å ta hovedrasten der. En ypperlig plass ble funnet, godt i le for relativt kraftig vestavind. Derfor ble det en lang og fin stund ved det delvis islagte tjernet. Bål, god matpakke, kaffe-lars og deilig vårsol hører til pensjonist-livets høydepunkter.

Avslutningsvis fulgte vi så stien tilbake til Tatertjern. Mellom 5 og 6 km ble turen, for det aller meste i terreng av ypperste klasse, for de 6 sprekingene.