Dette er turreferatet fra MANDAGSTUR NR.6 2021:
Mandagstur på en tirsdag, av og til skjer det at det må bli slik. F.eks. når det er 17.mai på en mandag.
På denne mandagsturen la vi turen på Gimle IF`s o-kart Hiås.Det ligger på sørsiden av den «aremarkske» Torpedalsvei. Parkering og start var ved Lindtjern. Vi startet med og gå vestover på den nevnte Torpedalsvei. Etter kort vandring passerte vi RIDESTEN/MATSTEN, et passende sted å ta seg en rast for aremarkinger på vei til byen.
Litt lenger vestover dro vi inn til venstre på skogsvei. Først passerte vi rester av den gamle husmannsplassen Sandtorp, eller kanskje det bare var et bolighus? Lå under Aasgaard vestre.Turen vår gikk i sin helhet på 3 eiendommer: Slorer, Åsgård vestre og Åsgård østre.
Videre sørover på skogsveien kom vi først til tjernet som på dagens kart heter Hagatjern, på eldre kart Haugtjern og «Hævtjenn» på aremarksk. Fisk er utsatt og betalingskasse er på plass. Veien fortsetter ca 400 m til en slags fritidsbygning beliggende på et lite høydeparti. Der ble det slutt på veien og vår videre framferd gikk på sti fram til koia som ligger ved veien rett sør for Langtjern. Der traff vi på en ny skogsvei som er en gjennomgangsvei som munner ut på Aremarkveien ved Åsgård-gårdene.
Vi fulgte den et kort stykke i sørvestlig retning til vi traff på sti som steg sørøstover mot Bastliåsen. På vei oppover passerte vi gjennom gruveområdet som er av betydelig størrelse.
Oppe på toppen av Bastliåsen er det et åpent, flott furuskogterreng, lite sti, men likevel god fremkommelighet. Johan fortalte at det skal stå en såkalt ormegran (let opp på nett) der oppe. Vi gjorde et lett søk, men fant den ikke. Derfor dro vi oss ned mot skogsveien, krysset den og la i vei opp mot dagens første rastested – Hiåstoppen.
Bra sikt sørover, men det er jo bare skog å se. Nede mellom tretoppene ligger gjennomgangsveien Veggesdal – Østensvik, Lillemørk, Stenselva, Trollnestjernet og mye mer.
Etter en god stopp gikk vi samme vei ned fra Hiås og fulgte skogsveien nordøstover til Engkasene. Det har sikkert ligget en plass der og en gang i tiden. Vi fulgte sti nordvestover gjennom et flott landskap på den første delen av veien mot Grøte.
Det har jo vært en del nedbør de siste dagene, så siste biten fram til Hans Grøtes hjem var nokså fuktig. Nevnte Hans,som ble født i 1904, bodde der fram til 1984. Da var han uheldig med en bråtebrenning. Flammene tok overhånd og huset hans strøk med. Hans Grøte døde kort tid etterpå.Denne plassen benevnes som Grøte søndre og lå under Slora. Litt lenger mot nordøst ligger restene av Grøte nordre.Den lå under Åsgård østre.
Andre ting å merke seg på Grøte er: I nordkanten av inmarksområdet står Norges høyeste rognetre. Det er 18 m høyt, dobbelt så høyt som normalhøyden på rogn.
På den lille fjellknatten mellom nyere bygninger og ruinen er det hugget inn årstallet 1871. Mon tro hva som knytter seg til det årstallet?
Vi hadde en rast nr 2 på Grøte. Da den var slutt gikk vi veien bort til koia vi passerte på utoverveien og fulgte samme sti/skogsvei/vei tilbake til P. 10 stykker var i form til å gå tirsdagstur etter 17.mai-utskeielser og gikk i flott turvær med svært minimale nedbørsmengder.