Tur til Vetakollen i Berg
Tippetrim på silkemyke stier i Venåsmarka
13. oktober 2024
Veien opp til Venåshytta stenges
16. oktober 2024
MANDAGSTUR NR.14, 14. oktober 2024. Tur-referat:
Turen denne gang la vi til et område der vi mente det var liten sjanse for å treffe på elgjegere. Vi så verken jegere eller elger, så vi gikk nok ganske trygt der ute i Berg, både mellom gamle og nye E-6 og i området vest for nye E-6.
Starten gikk fra toppen av Hellekleva. Stiene er tydelige og fine.
Ifølge kulturminnekartet er det et svært stort antall registrerte jernalderfunn der første delen av turen vår gikk. Som ikke-fagfolk så vi ikke så mye til dem, men noen av oss kunne nok fornemme at vi gikk på historisk grunn.
Fra Helleli og vestover gikk vi på gamle Sponvikaveien. Der vi svingte av veien gikk vi inn i et terreng sterkt preget av flotte grønnfarger. Lett og fint terreng å gå i på sti som stedvis kunne være noe utydelig. Bare å holde sørlig kurs så kommer en frem til større sti som fører til broen over E-6.
I det første stikrysset på «andre siden» skulle det avgjøres om vi skulle ta toppen på 115 m før eller etter besøk til Gørrtjernet. Det ble til at vi valgte retningspilen mot tjernet.
Etter en enkel åpning ble det vanskeligere å finne spor av sti, mest pga utrolig mange rotvelter i gammel skog. På åsen sør for Gørrtjernet var det hogstfate som var ganske grei å passere når vi fulgte de små røde lappene som noen har hengt opp.
I skråningen ned til tjernet var det derimot utrivelig å ta seg frem. De ansvarlige for hogsten har ikke gjort pliktarbeidet med rydding på godt vis.
Vi kom dog vel frem til Gørrtjernet alle mann – 11 i tallet.
Ved bålplassen på nordsiden skinte sola, bålet ble tent og alle kunne slappe av og nyte turlivet.
Etter pausen dro vi vestover ut til veien som går til gården Alsrød.
Flotte jorder møtte oss på begge sider av Stordiket.
Stien opp til venstre like før Alsrød fant vi lett. Etter den første bakken på vei mot toppen kom vi til hogstflaten vi tidligere hadde gått på litt lenger øst. Det gikk veldig greit å forsere den denne gangen og.
Dagens siste utfordring var siste biten opp til toppen. Vi fant et bra tråkk, men det var bratt, så det var godt med en god pustepause der oppe ved gravrøysa og oversiktskartet, begge deler et minne om forgangen tid.
Det er utrolig flott der oppe med utsikter i flere retninger.
Hovedveien til toppen kommer fra sørøst, og den fulgte vi nedover til broen. Vi valgte en litt annen sti ut av gamle Sponvikavei enn vi kom inn. Ikke lenge etter var ringen sluttet og vi var trygt tilbake ved bilene.
Det er synd at det flotte stisystemet som iherdige Berg IL-medlemmer i sin tid opparbeidet er i ferd med å bli visket ut.
Idretten og turgåere som sokner til området kunne kanskje tenke på å starte en revitalisering av stier og skilt?
Byen trenger dette turområdet.
Turens lengde ble ca 7 km og gikk i flotte høstfarger.
MEN, hva er toppens rette navn?
1. Alsrødkloppa 2. Alsrødkollen 3. Vetakollen eller 4. Vetekøllen ?