Her er referatet fra MANDAGSTUR NR.13 2020:
Mandagen 24.aug. opprant med blå himmel, svært lite vind og med en temperatur som viste at sommeren er litt på hell. Med andre ord: Perfekt turvær. Det var 15 som møtte opp på Aspedammen stasjon: 172,24 moh, åpnet 25.juli 1879, mistet passasjertrafikken i 1965 og nedlagt i 1983.
Derfra startet vi med å gå på Gamleveien nord gjennom de små grendene Sandli og Granheim på østsiden av toglinjen. Ved gapahuken gikk vi over på vestsiden av linjen.
Her er deltakerne på årets første høsttur – til Skårefjell.
Mot Herrebøkasa
Partiet fram mot Herrebøkasa er kulturelt interessant med sine trauste granittstolper langs veien og den mektige fyllingen tilhørende «gamle-linja». I tillegg er Herrebøkasa en idyllisk liten plass.
I Østfoldbanens barndom var Herrebøkasa et stoppested på linjen, men det ble nedlagt i 1933. Vi krysset linja nok en gang og fortsatte på «gruveveien» mot Herrebøkasa gruve. Den ble startet tidlig på 1930-tallet og ble holdt i gang til ut på 1960-tallet. Hoveduttak var feltspat. Etter at det ble slutt på driften har gruva vært et yndet utfartsmål for «hobbygeologer. De har funnet litt av hvert av mineraler både i gruven og ikke minst i slagghaugene. ( Aspedamitt bl.a.) Ved den store skogbrannen i området i 2005 ble betydelige deler av skogen i nærheten av gruva berørt. Det kunne vi som turgåere se tydelige spor etter den dag i dag.
Mot Langemyr
Fra gruven går det en flott sti NNØ-over på vestsiden av Langemyr. Den er av en eller annen grunn ikke tegnet inn på det nye turkartet som nå er slått opp flere steder i marka. Dette er jo den reneste panorama-rute på vei innover mot Skårefjell!!
Fråtset i bær
Nord i Langemyr der det heter Krokdalene kom vi inn i et område der vi kunne fråtse i bær av ulik art: Blåbær, Mikkelsbær, Tyttebær og Krekling. Her er det penger å spare for dem som kjøper antioksidanter!! Der inne i Krokdalene dreide vi svakt mot vest og fulgte den gamle tømmer- veien som går fram mot bl.a. Ankersporet.
At det var tung last som har blitt dradd den veien så vi tydelig på dimensjonene på kloppene.
Vekk fra stien
Der Kingeldalsmyrene starter dreide vi 90 gr. mot øst og startet en stiløs vandring oppover vestsiden av Skårefjell. Det er 3 gravrøyser i Skårefjell-området, og vi ville gjerne avlegge dem en visitt. Vi traff fint på de to som ligger nærmest toppen. Den 3. ligger så og si midt på Olavsleden i draget mellom Skårefjell og Kalfjellet.
Vest-toppen av Skårefjell ble inntatt med en kort stopp der trig.punktet sto i sin tid. Derfra var det kort vandring til øst-toppen der vi etter 2 timers vandring inntok lunsjsakene våre.
Gapahuken flyttet
Gapahuken er flyttet til sola, men når sørvesten raser inn over Skårefjell blir det nok passe surt å innta nistematen der. Siste halvpart av turen var det Olavsleden det stort sett handlet om, men noen avstikkere ble det.
Den første kom på Kalfjellet der vi gikk SØ-over mot Lomtjern og hytta som ligger der. Rundt tjernet var det noe tuet og myret terreng, men det varte ikke så lenge så var vi tilbake på flåfjellet som dominerer store områder.
Da vi nærmet oss kraftledningene kom en ny avstikker; denne gang til Abrahams kolle, 201 moh og vert for en GPS-post i tur-o-haldens opplegg.Her hadde vi en 10-15 min. pause og noen undret vel under pausen på hvordan kollen har fått det navnet. På siste deletappe fulgte vi Olavsleden slavisk fram til Aspedammen stasjon, og den nådde vi 4t og 30 min etter at vi forlot den.
Det ble en god start på rekken av høstens turer!