Bålet ble tent på Tobroåsen

Denne turen var egentlig planlagt til 21.febr. Den dagen opprant med fuktig snøvær og tett tåke, rent ut ufyselige turforhold. Resultatet ble avlysning. Det var nok helt riktig. Tobroåsens mange flotte kvaliteter hadde på ingen måte kommet til sin rett.

I dag (7.3.) var alt så veldig mye bedre. Sol fra skyfri himmel og frost i bakken da 13 turglade «gubber» la i vei på en skikkelig Tobrorunde. Det ble bortimot 12 km på vei/sti/tråkk og noe stiløst. På de fleste stiløse strekningene spilte det ingen rolle om stier manglet. Skogbunnen var så flott at en rent glemte at det manglet stier.

Starten ble noe annerledes enn tenkt i og med at et større område var preget av nyhogst med tilhørende utkjøringsspor. Heldigvis hjalp frosten til og gjorde framkomsten brukbar, men mye av veien oppover mot sirkel 1 blir nok utrivelig å gå når vårbløyta slår til.

Kjentmann Jon Gåserød tipset oss om revehiområdet (1). Derfra på flott skogbunn sørover mot veien som kommer fra Nygårdsgata. Vi krysset den og fortsatte sørover på to flotte åser som er noe av det fineste Tobro-kartet har å by på.

Via den forholdsvis nyanlagte veien som kommer fra Nygårdsmoen ble vi ledet videre sørover, til vi dreide mot venstre innover mot Tobroåsen. Ved foten av stupene har det lenge ligget en gapahuk. Den har nå fått selskap av nok en «huk» som var påsatt merket til pilegrimsleden som passerer der. Det kunne vært fristende å ta hovedrasten der, men: Sol og vindstille førte til at vi utsatte den til toppen – 126 moh – og bare noen minutters bratt gange unna.

Derfra hadde vi nydelig utsikt østover mot gårdene Åsmundsengen og Huser. Restene etter trigpunkt-tårnet dannet sitteunderlag rundt bålet vi tente der. Over stupene litt mot vest var det fin utsikt mot E-6, Ringdalsfjorden og Singlefjorden.

Etter en god stopp i solskinnet gikk ferden nordover Tobroåsen på fin sti helt fram til «øst/vest-stien». Den fulgte vi østover til det åpne området ved (4). Plassen der kalles den dag i dag for «Ulve-graven».

Nordøst i krysset er det tydelige rester av graven som er ca. 5 m i diameter og har en dybde på 2,5 – 3 m. Bjarne Günter som bodde på Tobrogården, fortalte i 1964 at hans bestefar hadde fanget 2 ulver i området.

Etter vår lille visitt ved grava fortsatte vi rett nordover før vi dreide øst og sørøst i retning Åsmundsengen. Prøvde å legge inn litt kulturlandskap i vår rundreise på Tobrokartet. Det var flott å skue utover jordene på Åsmundsengen og Tobro litt i bakgrunnen. Ved det lille neset som stikker ut i åkeren la vi kursen i retning nord på stier og tråkk som kom og forsvant, men vår kurs var stødig mot høyde 131 (5).Der var det fortjent med en liten stopp og litt væsketilførsel.

Vi dro oss så ned på veien som kommer fra Koksrød og fant stien vår som ledet oss helt fram til (6), Mellevoldhytta, tilhørende den mellomste av Vold-gårdene, Mellevold. Et flott hyttetun!!

Via et gammelt tråkk ( fra veteran VM 2003 sies det ) ledet Jon oss ned til Bjørndalen. Først passerte vi husmanns-skiltet som ga oss opplysninger om folket og plassen som faktisk bærer 3 navn:

Mellevoldmosen, Mosen og Hytta. Fremme ved tunet på Bjørndalen ble vi opplyst om at farfaren til den kjente haldenser, skolemann og forfatter Ivar Bjørndal, eide og bodde på Bjørndalen i første halvdel av 1930-årene. Farfaren het Gunne Johannessen. Ivar har navnet sitt fra plassen han ofte besøkte i sin barndom.

Etter det lille oppholdet på Bjørndalen la vi veien over Bjørndalsmosen der det helt fram til 1950-årene var torvuttak. Torven ble benyttet både som strø og som brensel. Det var enkelt å gå langs, de på kartet, hvite feltene, særlig nå når frosten lå i bakken.

Vel ute på veien dro vi nord- og vestover før vi avsluttet på smalt tråkk fram mot bilene som sto på plass, selv etter 5 timers interessant vandring.

Takk til alle medvandrere, vi er heldige som har evne og mulighet til å benytte naturherlighetene som omgir oss i alle retninger.

PS. I det lille skogholtet rett nord for parkering kan du finne både rundhauger og hulveier fra jernalder.