Her er referat fra MANDAGSTUR NR.1 2021.
Egentlig var det planlagt at tur nr. 1 i dette året skulle gått i såkalt jomfruelig terreng for mange. Traktene i skogriket sørover fra Holmgil var pekt ut, men en heller lite «samarbeidsvillig» værmelding gjorde at vi på kort varsel la om til en tur i vår alles Høiåsmarka.
Den marka er sannelig god å ha! Det trenger absolutt ikke å bli en tur i oppgåtte spor. Tror det var mange i dag som enten kom tilbake til fordums trakter eller kom på helt nye stier og tråkk.
Vi var 10
10 stk la ut fra den nedre Venås-parkering kl. 10 i grått vær med sludd og ca 0 gr. Vi var ikke kommet langt opp i åsen før vi var i det flotteste vinterlandskap. Litt ryggbøyinger ble det pga tynne bjørkestammer og tunge grangrener som ikke tålte snøvekten og la seg inn over stien.
Retningen var nordlig stort sett hele veien til vi snudde litt nord for Tobarntjern.
Det har visst foregått en liten diskusjon i turkretser om opprinnelsen til navnet Tobarntjern. Da vi sto der ved vestbredden av tjernet i dag, var vi ganske enige om svaret måtte være at et litt større tjern hadde to småtjern like innpå seg.
Vestover på Mellomåsen var det litt vanskelig å finne løypa til «Høiås rundt» pga hogst i området, men det ordnet seg raskt.
Bålet ble tent
Ved Enstakatjern var det tid for å tenne bålet. Under stupene der fant vi en velegnet plass som kunne holde til en halvtimes pause, for det var nok i dag – på sluddets dag.
Det viktigste var at vi fikk oss en god kopp skaukaffe fra kjelen til vår eminente kaffekoker Bjørn. Han fortjener all mulig takk for at han står på år etter år!
Naturlig nok ble retningen vår i all hovedsak sørlig etter rasten.
Etter godt og vel 4 t var vi tilbake ved utgangspunktet og mange fikk nok en gang erfare at Høiåsmarka er så mye mer enn lysløypa, blåløypa og gulløypa ( de er bra de og!)