Besøkte Klaretjern og Lomtjern

Været var sommerlig på en dag som for en gangs skyld ikke bød på den daglige regnbyge vi har hatt i lange tider.

14 stykker dro av gårde fra den gamle «grushøla» ved Bjørkebekk-veien. Stien/tråkket er stedvis ganske tydelig, men inneholder også passasjer med meget diffus sti. En del varder er til god hjelp for å holde riktig kurs. Vegetasjonen er stort sett furuskog som gir god sikt.

Vi hadde noen sidebevegelser som alle var med på – til røysa på Klaretjernhøgda og til strandkanten sørvest i Klaretjern. Dessuten hadde vi en frivillig vandring på Lomtjernhøgda og til turens høyeste punkt på Klaretjernåsen, 198 moh.

Hovedrast med «reservekaffebål» hadde vi ved bålplass nord i det idylliske Lomtjern. Turen hjemover gikk stort sett på de samme tråkk som vi benyttet på turen utover.

Så litt om hva som skjedde på sidebevegelsene:

Litt øst for røysa på Klaretjernhøgda er det utsikt mot Klaretjern. Den hadde vært veldig fin om noen trær hadde vært borte. Ved bredden av Klaretjern hadde vi en kort «skoletime» med noen opplysninger og betraktninger om Klaretjernet som er viden kjent av folk langt utenfor Halden/Aremarks grenser.

Turområdets grunneier Inger Johanne Anker-Rasch Gabrielsen hadde noen meninger i HA for et par år siden. Det gjaldt bl.a. om publikumstrykket som etter hvert er blitt veldig sterkt i og ved tjernet. Dessverre er det ikke alle som husker på alle sider angående allemannsretten og ikke minst allemannsplikten om sporløs ferdsel. En av grunnene til at så mange oppsøker Klaretjern er dets unike klarhet. En annen grunn er hvor spesielt det er å dykke der.

Klarheten skyldes det høye innholdet av aluminium i vannet, noe som forårsaker en veldig lav Ph, som igjen gjør at ingen organismer kan overleve der. Organiske materialer som bl.a. tre blir derved liggende på bunnen uten å bli borte. Vannkvaliteten har blitt forringet i de senere år pga menneskeaktiviteter i og ved tjernet For få år tilbake var sikten i tjernet 18 m. Den er nå redusert til 8 m og kanskje enda mindre. Klaretjern er et sårbart økosystem. Det bør alle besøkende tenke over.

Største kjente dyp er 46 m. Tjernet har ingen bekke-/elvetilsig og bare en liten sildrebekk ut i nordenden, så vi har med et ilevann å gjøre. Vannet er kaldt med en bunntemperatur på 4 gr året rundt.

For enkelte er ryktet om «Klaretjern-ormen» kanskje en grunn til å oppsøke tjernet. Dykkerentusiasten Kai Andersen er blant dem som mener at Klaretjern inneholder en hemmelighet – en sjøorm. Ingen har sett den direkte, men antydninger kan få en til å lure !!!

Anbefaler at flere tar seg vandreturer i området så stiene/tråkkene kan bli tydeligere. Det er tegnet sti rundt tjernet på vedlagt kart og vi så antydninger der vi var nær vannet. Kanskje noen som leser dette vet om stien er tydelig hele veien rundt?