Flott tur i Torpedalen, langs Fisma

Hvor kan en bo for å kalle seg «torpedøl»?

Torpedalsveien går fra Veden til Årbu, så kan alle som har adresse til den veien kalle seg «torpedøl»? I tillegg vil vel de som bor langs Håkenbyveien også kalle seg «torpedøl. Så det er et stort område vi taler om når vi sier vi skal gå tur i Torpedal.

Det var midt i dette området mandagsturen var planlagt den 31.okt. Utgangspunktet var ved broen i Fismedal.

Der renner det en helt spesiell elv, Fisma. Ikke langt fra stedet vi parkerte er det mange som forandrer navn på elven og kaller den Rødselva det siste stykket ut til Femsjøen.

En av grunnene til at denne turen ble til er det flotte arbeidet husmannsgruppa i BRA historielag legger ned med lokalisering og merking av gamle husmannsplasser og kulturminner. I området langs Fisma-elven ligger minnene om fordums tider ganske tett. Langs elven går det en skogsvei som er fin å gå, og det er korte avstander ut til opplysningsskiltene.

 Plassene ble besøkt i denne rekkefølge:

1) Solbrekke sag/kvern,

2)Kvennkasa husmannspkass/kvern, fossen der kalles Sagfossen,

3)Kasene husmannsplass,

4)Svarthøla naturseverdighet,

5)Hansesætre kvern og flishøvel,

6)Veggesdalkverna,

7)Stampeplassen..

I starten på turen, i samtale med Jan Erik, kom vi inn på bakgrunnen til navnet Fisma. For de fleste er det naturlig å tenke som så at det må være plassen Fismedal. J.E. la fram teori (fra Trond Fjeld) om at det er de usedvanlige mengder skum i elven (det så vi ved selvsyn i dag) som ligger bak navnet. Skummet kalles visstnok fisme, og derav navnet. Spennende opplysning. I tillegg til alle gamle minner, må vi ikke glemme at naturen innover langs vassdraget også bidrar sterkt til å gjøre turen attraktiv. Kupering, dunkelhet og en livgivende elv gjør det til en god opplevelse å gå der.

Helt fra 1700-tallet har det vært liv og virke i den trange dalen. Det er ikke til å unngå at man får tanker om hvordan livet artet seg for de som slo seg til der inne i den trange dalen.

Den største fysiske utfordringen var ferden ned til og opp fra Svarthøla, men den er vel verd å ofre noe svette på. Det er nok rette årstiden å legge besøket på, nå når det er litt vann i elven.

Skogsveien fulgte vi helt til det ikke var mer skogsvei i skogen like vest for Virås. Det medførte en svært kort veiløs strekning bort til jordene. Det renner en liten bekk langs jordet, og på denne årstid har også små bekker Be tendens ti å vokse seg såpass brede at det kan volde på problemer å krysse dem. Det ordnet seg for oss, så vi kom tørrskodd til Virås. Den plassen er kanskje mest kjent for å ha vært på «tobakk-Andresens» eierliste.

På Viråsveien gikk vi sørover til vi traff på jordene tilhørende Hansesætre. Vei med myk gressbunn ledet oss forbi husene på Hansesætre og opp til den restaurerte kverna og flishøvelen som ligger like nedenfor Fismas utløp fra Krokvannet (-tjernet). Det er vel verdt å ta en stans der.

Det er forholdsvis ny vei nordover forbi Småtjernene og mot Dortetjern. Vi fulgte den fram til rasteplassen ved østbredden på Store Småtjern. Da var vi såvidt innenfor Vestfjella naturreservat. Etter velfortjent hvil startet returen i stort sett samme far som før rasten. Et lite sidesprang ble det til Veggesdalkverna. En svær rotvelt har vært cm fra å sende skiltet rett i elven.

Grensen mellom Halden og Aremark følger den lille bekken som renner i vestkanten av jordene på Virås. Bekken kommer fra Rødvann.Vi fant egnet kryssningspunkt og vårt Aremarkbesøk var slutt. Skogsveien fant vi enkelt og vi startet vandringen sørover mot P. Noen av oss var innom Stampeplassen som vi hadde passert på vei utover.Det var ikke mer enn ett minutt vandring på mosebunn.

.

Det er et navn som står nevnt i S.Syversens 2.Fjellabok vi ikke fikk klarhet om: Pinkelaua/Pinkelåga. Det skal være en gammel badeplass, men hvor i elveløpet er den å finne?

Vi hadde to av husmannsgruppemedlemmene med på turen i dag. Takk til dem for bidrag. Vi ba dem viderebringe takken til de øvrige medlemmer. Vi som går mandagstur synes det er trivelig å oppsøke skiltene når de finnes i vårt turterreng.

En litt grå og trist mandagsmorgen ble raskt omgjort til et vær som ga oss vårlige fornemmelser i sol og høy temperatur. 11 var med og fikk gode opplevelser i kommunegrenseområdet i Torpedalen.