Her er referatet fra MANDAGSTUR NR.21 2020, altså årets siste tur:
Siste mandagsturen i det merkverdige året 2020 gikk til traktene mellom Buer og Ørsjøen.
Sentralt i terrenget ligger den 239 m høye Hisås, og det var dit vi skulle for å foreta en liten oppsummering av turåret. Men før vi kom så langt la vi ut på en runde som førte de 14 frammøtte til noen plasser som de færreste hadde besøkt tidligere.
Vi ble «velsignet» med en av den værmessig beste dag vi har opplevd på lange tider. Ingen tåke, intet regn!!!
Fra Tomoen
Parkering og start var ved Tomoen på Buer. Det har en gang vært en sentral plass med både jernbanestasjon og skytebane. Stasjonen ble opprettet i 1916 og var betjent fram til 1959. I 1965 ble all virksomhet på stasjonen nedlagt.
Buer skytterlag hadde sin første bane der. Etter sammenslåingen med Kornsjø skytterlag i 1973 ble arbeidet med en ny bane så smått satt i gang. I 1989 sto den nye Hisåsbanen ferdig, og den ligger fortsatt i ly av Hisåsens stupbratte vestside.
Forbi Ellefsrød
Det ble noe veigåing på den første del av turen. Kursen var NØ, og den ledet oss under mektige stup på vår høyre hånd fram til Ellefsrødtjern og Ellefsrød gård nord i tjernet. Der var det liv med flere jakthunder, og resultatet av jakten hang på låveveggen i form av rever og harer. Ellefsrød gård er gammel. Første skriftlige nedtegnelser om gården er fra 1542. For den interesserte anbefales artikkelen om gården på Idd & Enningdalen historielags hjemmesider. Vi passerte Ellefsrød nordre før vi bega oss utover Mjølnareneset med Ellefsrødkilen på vår venstre side.
Helt ytterst på neset er det flott utsyn over Ørsjøen med plassene Elgklev, Ør og Torgalsbøen på andre siden.
På vår vei skal vi ha passert to husmannsplasser under Ellefsrød, men dem er det lite spor etter.
Navnene er Ellefsrødplassen (Plassen) før gården og Mjølnernesset etter gården.
Vi gikk samme vei tilbake til Ellefsrød. Der bekken renner fra Ellefsrødtjernet tok vi til venstre. Mjølnareneset har nok sitt navn fra mølleren som har betjent kvernen som ble anlagt i den bekken.
På nesten nyanlagt skogsvei gikk vi til Småtjern der vi gikk inn på sti som ledet oss opp i høyden. Oppe på flaten dreide vi til høyre ( vestover ) og fikk en fin og stedvis bratt oppstigning til Hisås. Vi dro helt ut på vestkanten av åsen der det er et fint tråkk. Men pass på, det er stupbratt til høyre!
Fremme på selve toppen der det ligger besøksbok i en kasse (alle skrev sin signatur) ble bålet tent. Utsikten er formidabel. Bjørnerødpiggen peker seg klart ut. Det gjør også alle vindmøllene sørover mot Tolvmannstegen.
Leste dikt
Samtidig med at nisten ble inntatt hadde vi en kort oppsummering av turåret etter at alle andektig hadde lyttet til Kolbjørn Falkeids dikt ÅRSSKIFTE.
«Nå gløtter tiden på timeglasset;
Et sandkorn faller, et år forsvinner.
Vi står tilbake og raker sammen
en liten gravhaug av gamle minner.
Vi raker sammen og ser tilbake.
Tilbakeblikket – hvor tungt det veier!
Så kaller tiden fra svingen forut
og vi må videre med hva vi eier.»
Vi som var med på turen retter en stor takk til Tone som hadde fylt termosene til Bjørn med deilig sjokolade som han denne gang serverte som erstatning for skaukaffen. Dessverre hadde han tatt feil kakeboks med. Den med julebaksten sto igjen hjemme!
Sørover fra Hisåstoppen er det flott sti ned til grasveien mellom Båsen og Tomoen. Omtrent ved Grågåstjern møtte vi veien. og fulgte den vestovet mot P.