MANDAGSTUR NR.3 2023. Tur-referat.
Snøfallet som kom i helgen var ikke bestilt. Småstiene i marka som til og med lørdag lå bare og innbydende hadde nå ikledd seg vinterlig antrekk, og den lutende lyngen gjorde at de minste stiene ble delvis usynlige. Tett tåke over bykjernen gjorde heldigvis ikke at Gimle-karene unnlot å møte opp på p-plassen ved Høiåsbommen.
14 menn i sin beste alder kjørte oppover Høiåsveien og steg ut av bilene i nydelig solskinnsvær. Det kunne se ut som om vi skulle få en tur i perfekt vintervær fra start til mål.
Vi startet med å gå oppover «Fritse-løypa» som det heter på Skiklubbens hjemmeside. Undrer på om ikke det rette navn burde vært «Fritze-løypa», for navnet henspeiler seg vel på hedersmannen Fritz Køhn? Mellom Oxeøret og farlig myr slynger stien seg i lettgått terreng oppover mot Høiås-platået. (Som en parantes kan det nevnes at vi gamle Gimle-løpere har kalt stien for Ulfe-tråkka etter vår avdøde løpekamerat Ulf Thoresen som introduserte stien for oss i sin tid).
En kort stans ble det på «Det første krypind» og deretter ble et stille og folketomt Høiås-tun passert. Høytlesing fra skiltet med info om «Den nye hoppbakken» ble mottatt av en lydhør forsamling. Bakkerekordholderen, snart 90, rusler fortsatt rundt i Halden. Spør ham gjerne om 27,5 meters-hoppet om du treffer på ham.
Unnarennet er bratt og svært tilvokst, så vi tok en liten sving på gul-løypa ned til Høiåstjernet før vi dro ut i lyngen for å beskue bakken fra nedsiden. Kanskje kulturminnet hadde fortjent å komme litt mer fram i dagen?
Det har vært mye hogst i områdene rundt Daltjern, men vi fikk da snirklet oss framover mot Femsjø-løypa. Fra den gikk vi gjennom gruveområdet til Gruveveien og fram til Danseberget der vi tok en kort stopp.
Fra Danseberget skulle vi følge Høiås rundt- løypa. Hadde ikke regnet med at vi skulle få oppkjørt spor fremover mot rasteplass (R) NV for Tobarntjern. Som storskeptiker til stisykling i marka må jeg bare for denne turen, si tusen takk! I dag gjorde det vår fremkommelighet lettere.
Mens vi hygget oss ved bålet, slo været brått om. Fra deilig solskinn til tett, rå tåke.
Turen etter kaffepausen gikk nesten i sin helhet i SØ-lig retning.
Tobarntjern og «nabosteinene» ble passert, vi tok en liten snarvei «over» Høla, krysset lysløypa og Flaggløypa før vi ga oss ut på Demmaåsen. Startmyra fra sør er et flott syn. I dag lå tåka tett, men vi tok svippturen ned. Det var vel ingen som ble imponert i dagens tåkehav!
Vi avsluttet så dagens runde med å gå over stupene på Demmaåsens sørlige del. Det er et fint alternativ til stien litt mer mot nord. Kan nevnes at det også er spektakulært å ta turen under stupet. Der er det blant mye også en hule å oppsøke. Har opplevet store mengder flaggermus der en sommernatt.
Etter 9-10 km gange og 4 timer etter turstart var vi tilbake ved bilene.
Nå er det bare å vente på ny tur 20.febr.
En lite ønskemål til slutt: Skulle likt at turfolket ble flinkere til å bruke de mindre stier i marka slik at de ikke forsvinner helt. De klarte det godt for 40-50 år tilbake!