Tok et bad i Prestebakkefjella

MANDAGSTUR NR.11 2020.Tirsdag 2.juni
25. mai 2020
MANDAGSTUR NR.12 2020. 15.juni
8. juni 2020

Et bad i Hølvann fristet for noen av deltakerne.

Her er turreferatet fra Mandagstur 11 2020, der 11 deltok i hete Prestebakkefjella.

Juni måned startet med skikkelig sommervarme, så “turleder” var usikker på om det ville dukke opp noen til dagens tur i Per Slungårds fotefar i Prestebakkefjella.

På tross av varmen var vi 11 karer som dro avgårde fra Prestebakke skole kl. 10.00 denne tirsdagen.

Vi startet med å følge lysløypa østover mot Bekmobukta i Ørsjøen og videre til Bekmoen. Så bar det videre på grusvei mot Bråtane – omtales på 1700-tallet som Kjørstadbråten. Stedet hadde fast bosetting fram til slutten av 2.verdenskrig.

Med Bråtanetjern på venstre hånd og Korstjern noe fjernt til høyre var vi snart framme ved Bråtane SP (snuplass). Veien ble smalere og ble mer og mer en grasvei og til slutt en liten sti, men den ledet oss fram dit vi skulle: Til Stutøye, eller som noen sier: Stute-tjern. Der hadde vi drikkerast og slappet av på østsiden av den lille idyllen.

Siden fulgte vi stort sett naturreservatgrensen østover til vi nådde Elgsjøen. På den lille odden der grensen når sjøen hadde vi dagens hovedrast. Noen små bukter nordover i Elgsjøen kom vi fram til plassen som var med å gi ideen til turen: Hvilesteinen til Per. Det er godt forståelig at han valgte å ta en pause der på sine treningsrunder rundt sjøen, for å skylle ansiktet og tenke over saker og ting.

Til Hølvann

Fra steinen ble kursen lagt vestover. Vi skle litt for langt mot høyre, for plutselig skimtet vi Langevann nede til høyre. Kursen ble raskt korrigert og straks etter var vi ved gapahuken ved Hølvann.

Der ble fristelsen så stor for 8 av oss at vi hev av oss de varme klærne og landet i “Adams drakt” i et vann som sikkert holdt 20 gr. Vi hadde tenkt å følge Pers røde rute videre vestover, men en nydelig opptråkket sti ble fristende å følge med det resultat at vi traff på utoverstien litt tidligere enn beregnet.

Plantekjenner

En ny omgang med gras- og grusvei fram til Bråtane sto for tur. Den ble imidlertid spritet opp av vår store plantekjenner Johan som foreleste om tettegras (kjøttetende plante) som viste seg på vår vei. Ved Bråtane dreide vi til venstre og inn i naturreservatet.

Åsen sørover er usedvanlig vakker og har i tillegg en nydelig sti å vandre på. Framme ved Kobbelundveien innledet vi en ny litt trasig veivandring nedover mot flisanlegget og litt forbi før vi fulgte lysløypa fram til våre biler. Noen tok seg kanskje tid til å stanse ved “Skolens sangbok – steinen” før de styrte tilbake til Halden. 5,5 timer i herlig skog er godt å ta med seg i fortsatt koronatid!