Tur til Syverstadvannet
Siste nytt fra styret – årsmøte 6. mars
10. januar 2023
Mandagstur til Haldens geografiske midtpunkt
17. januar 2023
MANDAGSTUR NR.1 2023. Tur-referat:
Vi flyttet turen til tirsdag av to grunner:
1) Et håp om lettere skydekke på tirsdag.
2) At snøsmelting skulle gi oss mer barmark.
På punkt en bommet vi. Tåka lå tett over turområdet ved turstart fra Klatreparken kl. 10.00. Den ble vi ikke kvitt før klokka hadde passert halv to. Med punkt to var vi mer heldig med. Det var garantert minst 90 % bar mark på vår runde i den sørlige del av Hjerterås-marka. Det er ikke særlig mange som legger turene sine i det området vi vandret denne gang. Det fikk vi også bekreftet av Randi B. Aune fra klatreparken som vi traff oppe i nærheten av Tømmeråsmoen. Hun var like overrasket som oss av å møte på folk.
Ønsker man en tur i lettgått terreng, er det vel verdt å vende blikket mot denne del av «Hjerterås-kartet». Det er et tett stinett fra smale dyretråkk til brede skogsveier. Det er å anbefale å ha med seg kart, for det kan være fort gjort å komme inn på en sti man ikke hadde tenkt å gå.
Klatreparken ligger ved Pilegrimsleden (St. Olavsvegen). Starten på turen gikk på den fram til der vi krysset Syverstadvannbekken nordvest for gården Steinklopp.
Den bekken begynner, som navnet sier, ved Syverstadvannet. Den beholder samme navn helt til den har krysset E-6. Derfra og ned til Røsneskilen heter den Hjelmungenbekken. Det er en god sjø-ørret-bekk, og det har visst hendt at det er observert ørret langt oppover mot Syverstadvannet.
Vi tok en liten runde inn i den lille skogteigen som bærer navnet Fredheimskogen. Veldig fin og åpen skog som skal ha noen kulturminner I form av plass for boaktiviteter og gravminne. De er ikke særlig synlige for et utrent øye.
Kursen ble nå nordlig på et stinett som ledet oss i retning «bilcross-banen» på Bissebergveien. Anlegget er visst drevet av en religiøs organisasjon som ønsker å gi gutter et utløp for litt fart og spenning. Etter å ha inspisert den imponerende bilparken la vi veien videre langs Bissebergveien. Den fulgte vi opp til vei/stidele oppe ved Tømmeråsen. På stien oppover mot kraftlinjen og Skjulstadveien hadde vi for tredje gang nærkontakt med Syverstadvannbekken.
En liten høyresving oppe ved kraftlinjen, så NV-lig kurs fram til Elghytta som var planlagt rasteplass. Der var det plass nok til enten å sitte under tak eller ute på tunet der bålet ble tent. Elghytta eies av Ingedal jaktsammenslutning og ble satt opp i 1977 med det formål «å være et sted å være under skogsarbeid og andre gjøremål I skogen. Hytta kan leies ut og er også samlingsplass for Ingedal menighets årlige friluftsgudstjeneste.
Nye stier ledet oss så mot Syverstadvannet. Vi traff det omtrent midt på østsiden. Vannet er bl.a. kjent for å ha en bra beverkoloni.
Har sett at det er noe som heter Syverstad vannverk. Vet ikke om det har noe med vannet å gjøre. I dag lå vannet delvis helt gjemt i tåke. Det var ikke lett å se over til vestsiden. Men det var fint å vandre sørover til utløpet for Syverstadvannbekken ved Skjulstadveien.
Den ble så fulgt SØ-over til der vi kom opp tidligere på dagen. Så ble det samme sti i omvendt retning fram til Tømmeråsmoen. Derfra går det fin sti tett innunder Tømmeråsen og ned til Bjerke gård. En liten innretning etter et lite stykke på denne stien har skapt litt undring. Men det fikk vi ordnet opp i under vårt tidligere møte med R.B.Aune. Det er en elgpost midt i bratte, steinete Tømmeråsen! På vei sørover på stien fikk endelig sola et lite overtak i «kampen» mot tåken. Det var en fornøyd gjeng, bare 7 denne gang, som etter godt og vel 4 t og vel 11 km kom tilbake til p-plassen på Klatreparkens høyeste punkt.
Litt om navnet Syverstad: Tilhører en av de store klassiske navneklasser: stadir. Det sies, ubekreftet, at det stammer fra «Skjulested» el «Skjulsted» og skal komme fra en gruppe som benyttet området som skjulested fra svenskene. Offentligheten bruker i dag Skjulstadveien. Og som etternavn benyttes i dag både Syverstad og Skjulstad. For de som ønsker å plassere navn som er nevnt i referatet, henvises det til kartverket.no.