Flott vandring rundt Frønessjøen

Siste nytt fra styret i Gimle IF
14. juni 2022
Vi er på plass med egen stand på Haldendagen
16. juni 2022
MANDAGSTUR NR. 11 2022. Tur-referat:
Etter flere dager med skyet vær og tildels sterk vind opprant denne mandagen med riktig fin sommerhimmel og betydelig svakere vind enn dagene forut. Vi pleier år om annet å legge siste turen før sommerferien til et område litt unna våre hjemlige haldenske skoger. I år falt valget på «Frønesjøen rundt» som ligger i Fjella-området mellom Ørje og Rakkested.
Dessverre, må det være lov å si, var det bare 7 som følte seg kallet til
å være med denne gang, for dette ble en tur til terningkast seks …..
og vel så det !!
-Stien var aldeles utmerket skiltet og merket fra start til mål.
-Stiens kvalitet var av første klasse.
-Et par/tre korte bratte kneiker. Ellers var det behagelig flatt i et
strålende vakkert terreng.
Vår vandring gikk gjennom granskog og furuskog. Vi hadde nærkontakt med 8 – 10 sjøer, vann og tjern.
Vi startet fra Coop/Næridsrød kl 09.30, fulgte Rakkestadveien til Degernes, tverrvei over til Bjørnstad, litt nordover før vi svingte til høyre mot Dalsmoen sag. Der betalte vi våre 40 kr i veiavgift og parkerte straks etter ved den gamle husmannsplassen Frøne, nå ubetjent DNT-hytte.
Der traff vi på hyggelige dugnadsarbeidere fra DNT – Indre Østfold. Den ene var slik vi forsto lederen av laget, Per Vidar Pedersen. Han var overstrømmende velvillig og viste og forklarte hvordan de hadde jobbet for å få plassen til å bli en perle i marka.
Vi hadde mange kilometere å vandre, så vi måtte takke for omvisning og gi oss i vei mot Høytomt. Atle Morset`s plass høyt hevet over Høytomt-tjern svingte vi innom før vi sto på tunet på Høytomt. Det er en gammel husmannsplass med skriftlige aner tilbake til 1749, men de fleste mener at det har bodd folk der i mange, mange år før det. Også her var vi heldige og traff på folk med førstehånds kunnskap om stedet. Sten Finnestad jobbet på jordene da vi ankom, parkerte traktoren og kom oss i møte med et hyggelig smil. Han ønsket oss velkommen innom og det takket vi selvsagt ja til. Han fortalte at han har bestyrt plassen de siste 40/50 årene. Dette er nemlig en såkalt intakt husmannsplass og der prøver de å holde både bygninger og jorda i hevd. En venneforening er til god hjelp i arbeidet. Besøket ble avsluttet med at vi signerte i besøksboka.
Nå var det slutt på å møte gjestfrie folk. Lang vandring i Fjella naturreservat ventet og vi var helt overlatt til oss selv. Kommunegrensen ble passert, en kort stopp ved Frøne ruin (se opplysninger på bilde) og ved Vesletjern hadde turleder i utgangspunktet tenkt å ta en avstikker til Frønehula i Ulvedalen. I samtale med vertskapet på Frøne ble vi frarådet å gå dit, så da droppet vi det.
Men en hendelse i forbindelse med stedet kan vi ta med:
Jens Frøne (1867-1938) var husmann på Lie i Marker. Han var en ekte skogens mann. Da helsa begynte å skrante i 1938 ga han beskjed om at den dagen kaffekjelen sto igjen hjemme da han for til skogs, så trengte ingen lete etter ham. I 1938 ble han borte og kjelen sto på bordet. En stor leteaksjon ble igangsatt, men de fant ham ikke. 10 år senere – i 1948 – kom to revejegere tilfeldig forbi denne hula i Ulvedalen og der ble levningene etter Jens Frøne funnet. Snakk om å være en skogens mann !
Ved Glitrevann hadde vi første kort-pause med en liten kaffeskvett. Da vi nesten hadde Kroktjern i sikte nådde vi fram til en merkverdighet i skogen. Baseliskens hule står det på veggen, men ordet baselisk er ikke å finne i ordlisten. Men ordet basilisk står der. Vi ga oss denne forklaring på på stedets merkelige navn: Det kan forstås slik at i hulen har det holdt et fabeldyr til med drepende blikk og etsende pust – et symbol på selve djevelen??
Kroktjerndammen (litt utenfor kartbildet) presenterte seg i restaurert form, vi passerte idylliske Folungtjern og var straks framme på veien som går forbi Frøne seter. Ved seteren dro vi mot venstre og ned til merverdigheten Frøne-villaen, et halvferdig hus midt inne i et naturreservat !! Nede ved Frønesjøen rett sør for villaen fant vi fin plass for en halvtimes pause.
Stien er like fin gjennom vekslende terreng på vestsiden av sjøen, og da vi nådde Røtatjern var det så fint der at vi bare måtte slå oss ned i blåbærlyngen og nyte !! Vi var tilbake i Rakkestad og ute av reservatet. Framover mot «utsikten» var det forholdsvis nyhogd, men likefullt flott vandreterreng.
Ved «utsikten» var det klokelig markert med snor, for der var det stupbratt. Men utsikten var flott, bortsett fra at i det fjerne i retning Ørje dukket flere vindmølleblader opp, og plutselig ble det en heftig diskusjon om vindmøllenes rolle i kraftproblematikken. Litt kaffe ble det også for de som hadde mer på termosen.
Helt sør i Frønesjøen ligger Øya, en liten perle med god tilrettelegging for friluftsliv. Vei med mykt gåvennlig «belegg» førte oss vel fram til Frøne.
I godt og vel 5 timer var vi på vandring. Slike flotte dager må bare nyttes fullt ut. En går og tenker der ute og håper at de aldri må ta slutt!
God sommer til alle mandagsvandrere. Vi starter opp igjen 22.august.