I dag, 4. mars 2021 er det 95 år siden Gimle Idrettsforening ble stiftet. Akkurat som for 95 år siden står dugnadsånden fortsatt sterkt i klubben. Det er det mange haldensere som nyter godt av.
La oss gå 95 år tilbake i tid. Det var vinter og snø på jordene på Gimle og Brødløs. Noen idrettsinteresserte unggutter bestemte seg for å arrangere både et langrenn på ski og et hopprenn. Og det kom mange interesserte som ville være med. Den store interessen gjorde at ungguttene bestemte seg for å starte et idrettslag. Allerede 4.mars, før snøen hadde forsvunnet, ble klubben stiftet. Guttene var Karl Aarum, Norman Eriksen, Arne Larsen og Eugen Nordskogen og klubben kalte de Gimle Idrettsforening.
På det første styremøtet ble det kastet fram et forslag om å opparbeide en hoppbakke og finansieringen skulle skje gjennom utlodninger. Senere, samme høst, i oktober 1926, ble det første styret valgt på klubbens første årsmøte, og Henry Larsen ble klubbens første formann.
En rekke medlemmer strømmet til klubben. Arbeidsledigheten var stor og folk ville ha noe å gjøre. Dugnadsjobb i en idrettsklubb lot seg høre. Gimle IF var på en måte arbeiderklassens klubb og nøysomhet en rettesnor. Straks ble det satt i gang arbeider med å bygge en hoppbakke og under to år etter stiftelsesåret sto Ulvåsbakken klar. I et renn her i februar 1928 var det 1000 tilskuere tilstede og 63 hoppere deltok.
I starten leide klubben et stort rom på Solerød gård til medlemsmøter, fester og årsmøter. Damene var også velkommen i Gimle og i 1931 ble Gimle IFs Dameklubb stiftet. Takket være utlodninger og treningsavgifter ble økonomien stadig bedre. Dermed kom ideen om egen klubbhytte og en ny hoppbakke! Venåsbakken sto klar i 1931 og våren 1933 ble det bestemt å bygge en klubbhytte. Allerede 2.juledag i 1933 ble Venåshytta åpnet. En enorm dugnadsinnsats førte til at hytta sto ferdig på rekordfart.
Med egen hoppbakke og egen hytte var grunnlaget for gode idrettsprestasjoner lagt. Asbjørn Aarum var klubbens ener i hoppbakken, men medlemmene deltok også i terrengløp, marsjer, ski og orientering. Etter hvert sto også håndball på programmet. I 1960- 70 -og 80- årene skjøt det virkelig fart. Orienteringsidretten blomstret og klubben fikk sin første verdensmester; Espen Glomsrød tok tre VM-gull i militær orientering og var i mange år norsk landslagsløper. Også Espen Bergstrøm og Kjetil Bjørlo ble flasket opp i klubben og gjorde sterke resultater i landslagssammenheng.
På håndballbanen gjorde også jentelagene det bra. Under kyndig ledelse av blant annet Finn Eng fikk klubben et damelag som avanserte til 3.divisjon i 1982 og hadde jentelag som deltok i NM. I 1980 hadde klubben nesten 600 medlemmer. Hytta ble utvidet og aktiviteten var stor.
Fra 1990-årene og fram til i dag har det blitt færre på idrettsbanen, men så sent som i 2011 fikk klubben to sølvmedaljer i et Europamesterskap. Sigrid O. Hansen tok sølv i skiorientering både i sprint og langdistanse.
I dag består klubben av rundt 120 medlemmer. Konkurransemessig er det først og fremst veteranene som deltar, og noen leverer gode resultater både i orientering og på ski. Willy Grønstad og Bredo Glomsrød er verdt å nevne.
Ellers blomstrer fortsatt dugnadsånden, og dette er synlig for alle turgåere i Venåsmarka. Løypenettet har blitt oppgradert de siste åra og snart står lysløypa og hytta for tur. Når koronaen slutter å herje, vil fortsatt veteranene samles på Venås. Det samme med damegruppa. Ungdommene trener fortsatt og gubbetrimmen lever. Trygve Fosse, mangeårig, tidligere leder av klubben, er fortsatt en sentral skikkelse. Han sørger for gubbetrim og felles fotturer i marka. Tippetrim og ikke minst at turorienteringspostene ligger der de skal.
Ildsjeler har alle klubber bruk for. I Gimle IF er det fortsatt mange igjen. Kanskje klubben vil blomstre også idrettsmessig når den runder 100. Den som lever får se.