Vi fulgte riksgrensen mot det forbudte land!
Gimle Idrettsforening er 95 år i dag!
4. mars 2021
Vi har nå sendt ut medlemskontingent til alle
10. mars 2021
Nedre Lund var en idyllisk plass der vi tok en rast.
Ved Kvernmoen ligger trolig distriktets eneste hoppbakke intakt.
Vår dyktige guide Trygve Fosse ved Nordre Svarød i Bjørkebekk.
Her er referatet fra MANDAGSTUR NR.4 2021.
Denne turen var planlagt til 11.jan. i år. Den dagen ble det gitt oss et heller dårlig værvarsel som viste seg å slå til. I dag ble været veldig mye bedre enn varslet og vi fikk vår tur på grensen i to betydninger: At vi skulle følge grensegaten et stykke var helt planlagt, men at vi også måtte ta noen skritt på broderfolkets jord var overhodet ikke planlagt. Dette siste var forårsaket av et veltet grantre. Den helt naturlige omvei var å ta noen skritt på forbudt jord. Håper at ikke Stefan eller Erna får et nyss om hva som skjedde mellom Riksrøys 6 og 7!
Men la oss gå tilbake til kl.10.00 på Holmgill. Ja, med to l`er nå etter vedtak i 2001. Da startet 13 deltakere fra plassen like SV for kirken, en tømret langkirke fra 1902. Fam. Anker ga både tomt og materialer. Alteret er nygotisk, det er plass til ca 240 og arkitektens navn er Halfdan Berle.
Broen over Holmgil-elva ble krysset og vi la i vei sørover langs Kasetjern. Veien vi gikk på ble også høyst sannsynlig benyttet av general Mørner og hans 4000 soldater på vei mot Oslo i 1716.Oppe på den første kollen dreide vi til venstre på liten sti som ledet oss fram til en stor sjeldenhet i våre dager – en hoppbakke. Den ligger på Kvernmoens grunn, men kan det være Bjørkebekk IF som er driftsansvarlig? Kvernmoen er opprinnelig en husmannsplass med kvern under Holmgil nedre, men ble i 1971 gitt som gave til St. Georgs Gildene i Norge og brukes nå som leirsted for speiderne.. Flott plass med lavvo, klatretårn og diverse.
Vi krysset Svare-elva ved Sagdammen og kom oss over til Kaseveien. Den fulgte vi sørover forbi Nordre og Søndre Svarød. Plassene ligger rett øst for Svaretjern. Begge disse plassene ble sammen med Husa ( litt videre ) fraflyttet i første halvdel av 1960-årene. Det kan nevnes at de sandholdige jordene skrått nedover mot tjernet har vært ( er ? ) en botanisk interessant plass. Sjeldenhetene Kantløk og Bakkesøte har blitt funnet her. For insekt- interesserte er det også mye å granske i der inne. Veien inn til Husa gikk vi forbi, men neste vei inn mot svenskegrensen og andbekkåsen fulgte vi. Ikke lenge etter sto vi i grensegaten og så konturene av Rr ( Riksrøys ) 7 oppe på åsen. Det var bratt opp dit, så det passet med en hvil der oppe ved Klovsteinsrøysa, som den også kalles. Alle røysene i denne del av gaten er fra 1752 da kong Frederik 5. regjerte.
Ved Riksrøys 6 var vi helt innpå bebyggelsen i den lille grenda Tolserud. Sannelig traff vi også på et par som bor fast bare 8-10 m unna røysa. Det var herlig for dem å stå ansikt til ansikt med norske, og det samme for oss overfor svenske…..men hvorfor Rr 6 også kalles Skillefurerøysa hadde de ikke noe svar. God sti ledet oss ned til Urdevannsrøysa. Derfra går grensegaten sørover i det vannet vi norske kaller Urdevann. Svenskene sier Ullsvatnet. Både Urd og Ull er norrøne guder, så det må vel sveve noe gudelig over vannet uansett.
Neverlund var neste stopp. Vi hadde ventet å se den koselige røde stua der lensmann Mellbye en gang hadde feriested, men akk, den var revet og en tipp,topp moderne hytta er ved å reise seg der inne i storskogen. Tidene forandrer seg ! Det nærmet seg kaffetid. Turleder var klar over hvor vakker en plass Nedre Lund er. Tok sjansen på å låne stedet i tre kvarters tid. Vi benyttet våre medbrakte kubber og samlet oss rundt bålplassen. Vi håper at stedets eier ser stort på at vi tok oss til rette og sier takk for lånet! Så kom vi til returen til Holmgill.
Vi var nå i den situasjon at ingen i følget noen gang hadde vandret i den delen som ligger nærmest Lundsveien. Vi ble enige om å gi oss i vei inn i det store ukjente. En gammel tømmervei var tydelig inn til Husetjern. Oppover Bjørkeliene var skogbunnen pløyd opp av villsvin. Nordover mot utsikt dro vi nytte av små dyretråkk. Vi tok en hvil ved utsikt og ble enige om å søke nedover mot Lundsveien for å følge den fram til Holmgill.
Veien nordover Halvfarhøydene og Middagsåsen syntes vi så rimelig tunge ut.
5 t brukte vi på runden som må sies å være meget vellykket. Det er flott være i 70- og 80- årene å kunne begi seg ut i disse flotte turområdene som nok ikke ser tobeinte hver dag.
Vi ser fram til neste tur 22.mars!