Bålet ble tent på Ulvås

Her er et turreferat fra mandagstur nummer 20 i 2020:

Heldigvis flyttet vi årets kveldsvandring fra mandag til tirsdag – fra

regn med sur vind til svært lett tåkete vær, men opphold.

Også denne gang, på vår 5.kveldsvandring, var det Venås/Høiåsmarka som var arena. Den marka er utømmelig når det gjelder å finne ruter. 13 mann var klare til avmarsj kl. 18.00, utstyrt med hodelykt og sekk inneholdende mat og drikke, vedkubber og litt av hvert annet.

Fra p-plass Venås dro vi oss østover i retning Demma på de herligste småstier (tråkk). Selv en svært fuktig høst har ikke klart å gjøre hele marka sørpete. Vår trase´ var forbausende «tørr» og god. På et såpass snevert område måtte vi til tider komme til svært kjente plasser.

Det kunne vel være greit med ujevne mellomrom å få kontakt med kartet, for det var vel ikke alle som hadde full kontroll på hvor i terrenget de befant seg til enhver tid.

Etter runden østover bar det så vestover, fortsatt på småstier som ledet oss til korte visitter på lysløypa Fjeld-Ekelimoen, Venåsbakken, lysløypa Venås-Ekelimoen og turveien Ulvås Ekelimoen.

Etter 1 t 20 min vandring var vi framme ved kveldens rasteplass som ligger flott til i Ulvåsens vest-helling. Fin liten gapahuk med bålplass og plass til å holde korona-avstand. Bålet flammet fort opp, hodelyktene kunne slukkes. Kanskje noen tenkte og hadde det som det står i speidersangen: «Når om vårt bål vi sitter i krets, føler vi stillhet, vårt sinn er tilfreds. Her er vi hjemme, her er vi oss selv, aldri vi hadde en rikere kveld».

Hjemover-turen gikk over «Lille Ulvås», på småstier mot «Lille Tosterødtjern og fram til p-plassen ved Venåshytta. Dit nådde vi etter 3 t 30 min på kveldsvandring.