Dette er Tur-referatet fra årets tur nummer 7:
Sommeren var kommet, store lettelser i antrekket i forhold til tidligere turer i år. Vi fant vår parkering i sand-«høla» ved Sanderødmoen denne flotte mandagen som avsluttet mai måned.
11 stk fikk sekken på ryggen før vi la i vei på dagens vandre-runde som var en kombinasjon av Leif Bokerøds «Hallerødåsen rundt» med grønnmerking, Svein Syversens tur 44 med stedvis rød/hvite bånd og Bergstiens blåmerker. Det var en veldig flott runde på ca 11 km.
Etter et kort stykke på vei viste den karakteristiske grønnmerkingen som Leif Bokerød benytter oss inn på en lettgått sti på vestsiden av Jones mose. ….men hvem var Jone? Kanskje noen kan hjelpe oss med svaret?
Da vi var i nærheten av Store Morttjern skulle vi hoppe av «Hallerødåsen rundt». En original veiviser der var en fuglekasse med påmalt Tur 44 og en retningspil.. Derfra og opp til Bergstien har det nok ikke gått noen sti, så Svein Syversens rød/hvite bånd var til god hjelp. Men når alle som har kjøpt turboka har gått tur 44 blir det nok en tydelig sti fram til Bergstien.
I området nord for Store Morttjern kom vi til Halvfarsdalen, Det sies at der er vi kommet halvveis på turen dersom vi velger å gå fra Dals-Ed og til Halden. Ikke lenge etter passerte vi steinen som har fått navnet Lagmannssten. Har vært beskrevet fra 1600-tallet, men bakgrunnen for navnet er usikker. Bergstien i Norge er en fortsettelse av svensk stisystem. Fra grensen og til Tistedal er den ca 26 km. På den strekningen av Bergstien vi gikk er den merket med både gammel og ny merking. Gammel: Blå sirkel med blå prikk. Ny: Blå vannrett stripe. Den merkingen førte oss ned til Blanketjern med gapahuk. Der tok vi en liten halvtimes pause i de flotte omgivelsene.
Deretter fortsatte vi ned til veien som går langs Kavlebrumosen. Den mosen var det ikke så enkelt å komme tørrskodd over for de som gikk Bergstien. Derfor ble det lagt stokker (Kavler) ut i myren som en hjelp for de vandrende. Derav navnet.
Da vi kom ned på veien skilte vi lag med Bergstien. Vi dro mot venstre mot veislutt og til svenskegravene. I 1808 var det ufredstider i Europa og på grunn av vår allianse med Danmark ble også Norge trukket inn krigshandlinger. 9.mai 1808 sto det et slag mellom svenske og norske styrker ikke så langt unna Gjeddelund. 4 svensker og 2 nordmenn falt i slaget. Svenskene ble gravlagt der de falt.50 år senere fant bonden på Ør tøyrester og annet utstyr på slagstedet og satte opp et trekors til deres minne. Det råtnet mer eller mindre bort og i 1958 ble det erstattet med et nytt, forsterket kors. I 1962 ble det i tillegg satt opp en minnestein av Hembygdsvänner i Dals-Ed. Svenskenes navn var Magnus Ehn, Hans Ähran, Peter Ström og Abraham Dryg. De ene norske som døde var Svend Asmundsen fra Spjeldgårdsviken på Kornsjø. Asmundsen ble gravlagt på Prestebakke der det står en minnestein.
Etter en rask gjennomgang av denne historiske hendelse dro vi til veiende der rød/hvitt bånd ledet oss inn på sti langs myrområdet Jøtenga og innover mot Bokerødmosen. Ikke langt fra Hvitåsen fant vi den høye eineren og stien ned til Elgsjøen.
Der tok vi hovedrast ved den flotte plassen som Leif Bokerød har valgt ut. I det nydelige turværet vi hadde var det et perfekt sted å raste. Noen fant det også betimelig å ta årets første bad der. Det så faktisk ut som de fant det både forfriskende og godt. Elgsjøen er en perle. Det er lett å følge strandkanten omtrent hele veien rundt. Til de som ikke har vært der: Ta dere en tur dit jo før, jo heller! Den ligger 168 moh, er 0,36 km2 og sender vannet sitt nedover gjennom Skauskrok-området som elven Elja og lager Elgåfossen nede ved vei 220.
Litt sør for rasteplassen sa vi farvel til Elgsjøen og gikk fra sti til skogsvei og etterhvert vei forbi veiene inn til Volmerød og Elgsjøholtet og endte vår tur med å gå gjennom tunet på gården Kivedal, kanskje mest kjent som barndomshjemmet til initiativtakeren og forfatteren Ivar Kivedahl. ( dampskipet «Prøven» og skuespillet Karl 12`s siste felttog ).
Tur 44: Terningkast 6. Vi Gimlegubber sender stor takk til begge tilretteleggerne Svein Syversen og Leif Bokerød som gjorde turen i dette avsidesliggende skogsområde til en veldig god opplevelse.