Gikk i vinterlige Venåsmarka

TIPPETRIMMEN 9.jan. er AVLYST (flyttet)
8. januar 2022
Nytt fra styret – årsmøtet blir 7. mars
11. januar 2022
Her er turreferat fra Mandagstur nr.1 2022:
Litt varierende snømengde var det i skogen, fra et par cm under trærne og opptil 15-20 på enkelte åpne områder. Det var ingen problemer med å ta seg fram.
Det var lagt opp til en nærområde-tur på de små stier helt nede i det sørvestre hjørnet av marka. Mulighetene er utallige der for å finne seg en tur utenfor allfarvei. Stier og tråkk laget av både mennesker og dyr er det i hopetall. I tillegg er det på mange måter en spennende natur å vandre i. Håper de følgende linjer kan understreke det.
Hele turen gikk sør og vest for de to sentrale åspartier i denne del av marka; Venåsen og Ulvåsen. Der er vi rimelig nær bebyggelse på hele turen, men likevel føler vi oss hensatt til villmark og dype skoger nær sagt hele veien. Slik sett er vi svært heldige, vi som kan leve og bo i Halden. Mennesker vi møtte på vår vei traff vi på hovedledene innover mot Ekelimoen. Ellers var vi mutters alene.
Gikk på Oldtidsveien
Fra parkering nederst på Venåsveien dro vi på smale tråkk vestover. Etter kort tid kom vi inn på en trase der en antar at «oldtidsveien» gikk. Det var en av de første folkeveiene som fantes for godt og vel tusen år siden.
På vei sørvestover mot Tosterød gård gikk vi gjennom et steinfelt som nok har vært et mer tydelig rullesteinområde. Vi befant oss på den maritime grense slik den var ved istidens slutt ( ca 170 m). Gården ble passert like nordvest for gårdsdammen. Der står også en usedvanlig stor og flott eik (hovedbildet).
På høydene nord for Tosterødberget (tidligere gård, nå videregående skole) er det tett mellom stiene. Vi valgte en av de smaleste og kom da bl.a. i kontakt med et gammelt gruvehull. Det må vel være et av hullene som er nærmest bebyggelsen. Vi kom også forbi dammen (vannbasseng ?) ved Ulvås gård og munnet ut ved den såkalte «rundkjøringen». Der møtes turstiene fra Tosterød, Ulvås, Stenrød og Ekelimoen hverandre.
Vi valgte å følge veien mot Stenrød et kort stykke. Like sørøst for «Lille Ulvås» ligger det en liten høyde som det er vel verdt å besøke, ikke minst for å nyte den flotte utsikten mot Ulvås gård, festningen og svenskelandet lengst bak. Her går de aller fleste rett forbi.
Mange steingjerder
Så ble det et lite stykke turvei igjen til vi kom fram til plassen der det for 40-50 år siden lå en pistolbane. Den er borte nå. Derfra la vi kursen rett nord og traff ganske snart på en detalj som vi flere ganger kom i kontakt med i lia bortover mot Ekelien. Det er bruddstykker av et steingjerde som sikkert har vært mer sammenhengende en gang i tiden. Det skulle vært interessant å vite hvem sliterne var som en gang la stein på stein i liene der.
Lysløypa ble krysset for første gang like nedenfor «brattbakken» og vi fikk den store Ulvåsen som nabo på høyre hånd. Kursen ble etter hvert lagt mot sørvest utover et høydedrag som ikke har noe navn ( på kartet i hvert fall). Vi får kalle det Frydenlundhøyden. Ferden gikk inn forbi mobilmasten og ut på pynten der. Flott utsikt mot Frydenlundfeltet og bakenforliggende terreng. Veldig smale tråkk førte oss nordover i skråningen og fram til en flott klove rett sørøst for Ekelien-jordet. For oss som har vandret i Skams klove på Kjøkøy er det nok ikke rare greiene, men interessant nok.
Opp på Ulvås
Så sto turens kraftanstrengelse for tur. Vi hadde planlagt å følge de minste tråkk for å komme oss opp på Ulvåsen, og det fullførte vi. Det ligger flere «hemmeligheter» gjemt i Ulvåsens vestside. Ta turen og let dem opp! Ved gapahuken like under toppen ble det fortjent pause med bål, matpakke og mye prek.
Røysa på toppen ble passert, det gikk på kryss og tvers i østskråningen før vi krysset lysløypa ble krysset for annen gang og fulgte liten sti ned mot «Petras plass». Det er en benk tilegnet Petra Jensen. Hun jobbet på postkontoret på Næridsrød en gang og var en ivrig markatraver. Høy alder og litt svake bein har ført til at det nå er langt mellom besøkene til benken.
Kursen ble satt, fortsatt på de minste stier, mot Tosterøddammen. Derfra snirklet vi oss fram mot P. 8-9 km, 4 t ute i det fri, hyggelig følge med 9 andre sprekinger og en liten svart tass var slutt.
Takk for følget!
Neste tur går av stabelen mandag 24.januar