MANDAGSTUR NR.9 2021. Tur-referat.
Starten på høstsesongen har gått, og vi innledet med en forholdsvis kort tur i kjente områder i Høiåsmarka. Løypa var likevel ikke lagt til de mest benyttede tråkk i marka. Det kan tydeligst dokumenteres med at vi ikke møtte noen andre turgåere.
Turværet var ypperlig, høyt skydekke og 16-17 graders varme. Starten for de 10 som var med var ved bommen på Høiåsveien. Derfra dro vi østover på gammel sti. Der den dreier SØ, la vi oss i nordøstlig retning. Der har det i det siste kommet fram en nydelig sti over åsen fram mot
Bergmannsræven, fornemnt merket med små varder. Bergmannsræven er et lokalt navn.
På spørsmål til Morten Dalby ( karttegneren ) om bakgrunnen for navnet: «Etter fasongen på åsen ( fra Ohlgren på Askeldsrød )». Men hvem var Bergmann?
Etter funderinger vendte vi nesen nordover, gikk på vestsiden av Kjelåsen og havnet på gul-løypa like ved Høiåstjern. Etter noen hundre meter østover tok vi liten sti til venstre som førte oss til Daltjern – et av de mest idyllisk tjern i marka. Der ble det en 10 min. pause for bare å nyte og tenke på hvilket privilegium vi kan ta del i når vi har marka så lett tilgjengelig!
Schjeldrupdalen var neste post på vår runde. Den har vi gjennom alle år, på gå- og joggeturer, betraktet fra åsen på østsiden. Denne gang hadde turleder tenkt at vi skulle oppleve dalen fra dalbunnen. For bare få uker siden ble den inspisert og framkommeligheten var super. I dag var hele dalen forvandlet til et uframkommelig virvar av tømmer, greiner og bar og dype kjørespor. Ingen muligheter for vandring der, så det var bare å ta sats og komme seg opp på åsen. Der traff vi «synderen», både maskinen og føreren og hadde en hyggelig prat med ham.
Der Rolfebakken starter kom vi inn på «Høiås-rundt-løypa» og fulgte den mot venstre til toppen. Rolfebakken har navn etter HSK-medlemmet Rolf Staal ( Dalby ), men hvordan Schjeldrup-navnet har havnet på kartet er ikke klart ennå.
Vel oppe på åsen dro vi utover Brannfjellet. Ikke langt unna TV-masten ligger det en røys, noe som bevitner at det har vært folk på Høiåsen i uminnelige tider. Opp mot vår tid er det skriftlige dokumentasjoner på at bygdeungdommen samlet seg på åsen til leik og moro i 1850-årene, at det var et lite krypinn før den første hytta reiste seg i 1891 og at ny hytte var på plass i 1901. Det kom hoppbakke i 1905/06 som ble benyttet til 1938. Ny hoppbakke kom i 1945 og sto til 1960. Så kom TV-masta i 1973 og utkikstårn i 2010. I dag har så og si alle i Halden vært på Høiås.
På vei utover mot nordspissen av åsen dro vi oss litt ut til høyre slik at vi traff bakken et lite stykke nede i unnarennet. Det er tydelige merker etter hvor den lå også i dag. Ved restene av fundamentet til stillaset tok vi rasten, med nydelig utsikt helt til Linnekleppen.
Fram mot Høiåshytta gikk vi stien på vestsiden av åsen for så å legge kursen mot SV. Dessverre er Flaggløypa ved å forsvinne helt. Er det ikke en ide å «fiffe opp» denne løypa? På enkelte kart har løypa også navnet Dameløypa. Er det en riktig betegnelse?
Ved Startmyra gikk vår tur utover Demmaåsen helt til stupkanten. Der går det en smal sti som det er vel verd å følge. God utsikt er gevinsten. Vel nede på skogsveien var det kort vei til avsluttet tur ved bommen.
Nå er vi i gang igjen, så får vi se hvor ferden går den 20.9