Strupeskogen i tåke

10 stk var i rekken som gikk fra parkeringen ved Tennishallen på Strupe presis kl.10. Ferden gikk via Grønliveien, Holteveien, Krokstien og Grønlia fram til Strupe trafostasjon der skogsvandringen startet.

Man skal være litt kjent for å vandre sikkert i denne skogen. Stier og tråkk går nærmest i alle retninger og stadig nye kommer til. Selv om vi har nyeste utgave av o-kart med oss er ikke det godt nok i denne skogen.

Derfor er det smart å ha med et kompass i tillegg for å holde kontroll på retningen.

Det er en del lokale navn knyttet til dette området som ikke er å se på offisielle kart. Ikke alle er like enkle å tolke. ( se navn på de to kartene med dagens runde ).

Mulighetene er mange for å lage seg diverse rundturer i Strupeskogen.

Det er spesielt flott å bevege seg oppe på de mange åsene. Vår tur i dag målte vel 8 km.

Det er tydelig å se på stibredden at det er mange som snur ved Røset.

Men det er bare å fortsette NV-over selv om stien er betraktelig smalere. Det er en flott runde og utsikten er brukbar i lia på vei mot gapahuken. Hadde det vært ønsketurvær er det godt mulig at vi hadde valgt en annen rasteplass enn ved gapahuken. I dag spilte det ingen rolle hvor vi slo oss til.

Uansett tåke: Nok en gang fikk vi erfare at det langt fra er bortkastet å legge en tur til Strupeskogen i ny og ne.

Selv i nærskogen er det veldig godt mulig å finne «drømmeplasser» om en tør å bevege seg litt utenfor den brede allfarvei.

Det dukker fram noen råd som den ivrige turorientereren Per-Odd Weyer skrev i HA i 2008: «Jeg vil oppfordre turfolket og andre til å komme seg litt mer ut i naturen ved å ta i bruk kart og kompass, og på den måten bli kjent med den enestående naturen vi har her i distriktet. En natur ingen av Østfold-byene har maken til» og «De fleste går lysløypa når de skal til Høiås. Sånn er det også i Ertemarka. De fleste går veien og lysløypa».

Vi beveget oss mye utenfor allfarvei i dag. Nesten hele ruten sees på kartet.