MANDAGSTUR NR.2 2023. Tur-referat.
Hovedmålet for denne mandagsturen var å oppsøke Haldens geografiske midtpunkt, men det var også mange sidemål i det flotte vandringsterrenget i denne del av vår kommune.
Mange kommuner har med årene fått fastsatt sitt midtpunkt. Det har bygget seg på etter hvert med at fylker, land, og ja, til og med verdensdeler har hengt seg på.
Østfolds G M ligger ved Ytterskogen skole i Rakkestad, Vikens G M ligger i Modum kommune, Norges G M ligger i Steinkjer kommune midt mellom Snåsavatnet og svenskegrensen.
For Europas del er det kniving om hvor G M befinner seg. 24 byer/steder kniver om å ha punktet. Det står mellom plasser i grenseområdet Litauen/Polen.
I grått januarvær var 12 klare for å legge ut på ekspedisjonen. Bare en i flokken visste eksakt hvor turen ledet hen. Turområdet vårt er dominert av to av Haldens leder. Foruten noen få sidesprang var det disse ledene som dannet basisen på dagens ferd: Bergstien på veien sørover og Olavsleden når nesen pekte mot nord.
Et lite avvik gjorde vi ved den vannrette streken over kartet. Ved punktet merket 1 stanset vi for å tenke tilbake på en tur vi hadde I 2016. I et kraftig snøvær hadde vi rast der og det tradisjonelle gruppebildet som lenge har prydet vår forside på facebook er tatt der. En god del av dagens deltakere var også med i 2016.
Øst for Brudemoen tok vi inn på Bergstien igjen og da bar det i lett stigende terreng oppover mot Skårefjell. Like øst for tårnet og gapahuken forlot vi Bergstien for siste gang og mange hadde nok tenkt med seg selv at målet var nådd da vi sto under tårnet. Men den gang ei!
Vi fortsatte vestover Skårefjellmassivet, dreide sørover på Olavsleden og ble etter ca 500 m var et skilt med følgende tekst: Haldens geografiske midtpunkt 0,2 km. KOselig sti førte oss vestover og med ett var vi der. Klart og tydelig kunne vi lese: DU ER NÅ VED HALDEN KOMMUNES GEOGRAFISKE MIDTPUNKT. Merket 2.
Like ved ligger en flott gravrøys fra bronse/jernalder. En liten konstruksjon i røysas østkant er en såkalt Buestilling ( Bågestilling. Kalles også Jaktstille. Det er en slags kamuflasje for jegerne.
Bålet ble tent, matpakker kom fram. En fortjent rast sto for tur.
Så bar det tilbake i våre egne fotspor på Olavsleden. I bratta NV på Skårefjell tok vi av fra Olavsleden og dro på fin sti nedover i retning jernbanelinja. «Jack Olsens bro» gikk vi over like før vi entret Ankersporet stasjon. Merket 3. Hele tiden i tett kontakt med jernbanelinjen tok det ikke lang tid før vi ankom Myrane stasjon. Merket 4. Begge de nevnte stasjonene var i drift mellom 1933 og 1965.
Oppe ved snuplassen NØ for Myrane ble Olavsleden på nytt vår veiviser Vi fulgte nok Olavsleden ca 150 m for kort og fikk nok litt mer gåmotstand enn beregnet ned mot veien og turens siste besøksmål: Jettegrytene merket 5.
Velkjent besøksmål for de fleste av oss, men vi måtte ta dem med når vi var i traktene. Avslutningsvis dro vi opp til Olavsleden som ledet oss tilbake til der det hele startet. Det ble en tur litt på kryss og tvers – akkurat som lovet.
Ca 12 km i flott vintervær. Når dette skrives har mildværet tatt over!