Vakkert i skogene rundt Ulveholtet

Januardagen var vakker. Meteorologen ville vel sagt delvis skyet pent vær. Temperaturen lå godt på pluss-siden. Bakken var full av frost. For det aller meste var stiene bare. Noen steder måtte vi være observante på is-svuller.

Vi, det var de 10 karene som ønsket å gjennomføre rundturen i Ulveholtskogen. Største del av turen gikk på kommunal grunn.

Fra P og inn til Østebyhytta ved Rumpetjern gikk vi på eiendom tilhørende de 3 Østebygårdene ( Østeby søndre, Østeby nordre og Østebyødegården).

Området vi gikk i må få karakteren meget vakkert. Det er et attraktivt område for dem som søker ro og frihet. Sentralt i skogen ligger Ånesbekken som renner i nordvestlig retning. Noen benevner den som en av Østfolds vakreste.

Også dette området ble berørt av den utbredte jakt på kvarts, glimmer og feltspat på første del av 1900-tallet.Det tydeligste eksempel på det ser vi ved Gruvehytta der det ligger en 28 m dyp gruve.

I skogene her utspant det seg også hendelser knyttet til 2. verdenskrig. Mest kjent er nok flukten fra heimevernsbasene Horten og Hamar som lå i skogene vest for Rakkestadveien ved Ramdal. På vei til et samlingspunkt ved plassen Fjell i Vestfjella traff de uventet på tyskere i Østebyhytta og det ble skuddveksling. En av karene ble skadet og tatt. På vei tilbake til «sivilisasjonen» passerte de Gruvehytta, og under en hvil der så heimevernskaren sitt snitt til flukt. Med «tyskerkuler» susende rundt seg klarte han å komme seg velberget til skogs og ble etter hvert forent med resten av karene på Fjell. Derfra dro de så videre til Sverige.

Stiene innover mot Rumpetjern er forholdsvis lite brukt. I sommerhalvåret blir de utydelige pga høyt gress og andre planter. På denne tid av året er stiene mer tydelige og når myrpartiene i tillegg er frosne er ferdsel enkel og grei.

Stien fra Rumpetjern til Fosserkoia er blitt veldig tydelig og god etter hvert.

Stien fra Fosserkoia til Gruvehytte er en gave til skogvandreren! En blir alltid fylt med stor glede når en vandrer den etappen! Like før vi skulle passere Ånesbekken for annen gang går det en sti inn til høyre. Også der et det ren nytelse å gå.

Det stiløse skogsområdet langs Ånesbekken nordvestover fra Ulveholtveien er lett og enkelt å gå.

Kommunens andel av skogen er på 3000 dekar. Gneisdominert berggrunn. Karrig furuskog med innslag av gran i drågene. Alle våre vanlige «villdyr» finnes. Fin forekomst av kommuneblomsten klokkesøte. Normalt skogbruk i veinære områder. Ellers er skogen administrativt fredet.

9-10 km vandring, 4 t ute i herlig, frisk luft, stadig skiftende synsinntrykk, superfin rast ved Fosserkoia. Slikt lever man lenge på!

Takk for turen! Vi sees igjen 7. februar!