Dette er referat fra tur nummer 8 i 2021:
Det var ikke særlig oppløftende meldinger Yr sendte ut før mandagens vandring. Kanskje det var årsaken til et lite forfall i flokken som pleier å delta på våre turer? Det var 8 som var klare ved Brekke sluser kl. 10.00.
Regnet holdt seg foreløpig borte, men så, etter en periode med lett yr, satte det inn med det vi kaller øs pøs sånn ved 12-tiden. Siden bøtta det ned helt til vi var tilbake på Brekke sånn ved 14.30-tiden.
Men for skikkelige turfolk er ikke regn noe hinder for å dra på tur. Skal man oppleve naturens mange fasetter, må også turer i regnvær inngå i programmet. Vel ble vi ganske fuktige etter hvert, men tur nr. 273 går likevel inn i minnet som en vellykket tur.
Starten gikk altså fra Brekke som har aner så langt tilbake som 14/1500-tallet. De to Holene-gårdene har en gang vært for storgårder å regne, med flere av Haldens mer prominente innbyggere som eiere. Siden 1852 har slusene og virksomheten knyttet til dem vært det man forbinder med Brekke. Utvidelse i 1924 til 4 slusekamre og dermed bli (Nord)-Europas høyeste sammenhengende kamre (26,6 m) samtidig med ny demning og bygging av Brekke kraftverk. Siden 1982 er det bare båter som sluses. All tømmertransport ble flyttet til vei.
Nå i 2021 er en ny aktivitet lansert på Brekke: Via Ferrata Haldenkanalen er et anlegg som innbefatter hengebro, fjellklatring og zipline.
Turen vår gikk for en meget stor del innenfor grensene til Brattås naturreservat. Det ble opprettet i 2005. Hensikten med reservatet er å følge vegetasjonsutviklingen i et brannherjet område ( 1911) som ikke har vært utsatt for inngrep etter brannen.
Området vi gikk i ligger under gårdene Brekke, Fismedal og «bitte litt» Thue. Etter at vi hadde gått trinnene ned til Brekke-elva, måtte vi ferges over til andre siden av elva med hjelp av egne krefter, noe som måtte betales med 25 vippse-kroner. Vel over fulgte vi en meget bratt sti fram til starten på ziplinen. Lysten på å ta en tur forsvant litt hos de fleste av oss da vi sto ved startrampen!!
Blåmerket sti gjennom nydelig terreng førte opp til Støtræva.
Da var vi på traseen til Femsjøløpet som var et populært turlangrenn mellom 1960 og 1980. Starten gikk vekselvis fra Ertehytta og Høiåshytta og løpet var visst ca 26 km langt. Vi prøvde, og klarte riktig bra å følge de gamle sporene oppover mot Brekketjerna og Fismedalstjern. Selv om de fleste spor er borte, er det en nytelse å vandre i det flate terrenget der oppe.
Fra Fismedalstjern la vi kursen rett vest med Høyrøs som mål. I øsende regn inntok vi toppen med sine 214 moh. Den «imponerende» høyden til tross; utsikten er ikke det vi husker best.
Det nærmet seg lunsjtid, og det er ikke hyggelig å sitte under en dryppende gran og nyte sine brødskiver med brunost. Heldigvis har naturen ordnet det slik at det finnes fine rasteplasser selv i regnvær. På Brattåsen er Tjuvkoven en slik plass. Det store overhenget ga oss alle 8 en tørr og fin rasteplass under dagens forhold.
Etter en litt kortere pause enn vanlig gikk ferden mot den «berømte» utsikten på stupkanten over Djupmosen. Regn, vind og tåke gjorde at oppholdet ble meget kort denne gang.
Fin sti nedover mot Støtræva og forbi Lauvkas og Hærvebærje ledet oss til veien som ender i en rundkjøring. Med trenet blikk for de små stier fant vi riktig sti inn mot Feklevæne, forbi Brekkekasa (Brekkebråten) og inn på Fløterveien som vi fulgte fram til fergeleiet. Der Fløterveien følger kanten på Brekke-elva er det spesielt idyllisk og flott å gå.
Summa summarum: Vel anbefalt tur gjennom et flott turområde – selv i regnvær!
Nå blir det en pause for mandagsturene.
Vi er tilbake, sannsynligvis 6.sept. etter 3 løp i Veteranmesterskapet i orientering 3.,4. og 5. sept. her i Halden/Aremark.
Inntil da: Fortsett å gå tur!
GOD SOMMER!