Her er turreferatet fra MANDAGSTUR NR.16 2021:
På årets siste tur var det tenkt at vi skulle besøke en del plasser der noen av våre forgjengere hadde sine liv og sitt virke. Så kunne hver og en under turens gang la tankene svirre og prøve å sette seg inn i
hvilket slit våre forfedre hadde for å opprettholde liv og helse til store familier.
Turen startet like i nærheten av en slik gammel boplass, nemlig husmannsplassen Kroken. Den lå like nord for jordene på Kjølen. Derfra fulgte vi veien inn til Prestenga og gikk på frosne jorder på NV-siden av Kjølasjøen. Der kom vi forbi plassen Smedhytta/Søndre Prestenga. Der har det bodd folk fra slutten av 1700-tallet og i hvert fall fram til 1860-årene. Mann, kone og 8 unger bodde der da. 1 hest, 4 kveg, 7 får, 3/8 tønne bygg, 3 tønner havre og 3 tønner poteter skulle på en eller annen måte holde liv i dem!
Straks etter var vi inne på veien som går oppover Ankerdalen. Vi fulgte den i SV-retning bortover mot Mellomsjøen. Akkurat der vi skulle ta av for å besøke Lilledal nedre vendte vi blikket mot venstre. Da skuet vi det gamle forsvarsverket fra jernalder – Trinborgkollen. Litt inn til høyre fra veien så vi på god avstand den høye pipa som strakte seg over tretoppene. Den er det eneste som står oppreist på Lilledal nedre i dag. Det var husmannsplass der fram til 1910. Hva de dyrket fram sier oppslaget intet om, men ved nevnte årstall skjer det et markant skifte, Folk med navn som Riddervold og etter hvert Rød tar over plassen. Den tiden tar slutt på 1950-tallet. Rundt 1960 flytter folk bort fra Lilledal nedre for siste gang.
Da vi passerte broen som går over vassdraget ved Fjeld, var vi på vei inn i riket til de som hadde sitt utkomme fra gruvedrift.
Innover i den delen av Korsetfjella var det mange av bygdas gutter og menn som tjente til livets opphold. Korsetgangen var den første gruva vi nådde. Den består av 4-5 synker som alle er vannfylte i dag. Det sies at en av dem er 40 m dyp. Ingen av gruvene er sikret, så det gjelder å trå varlig.
Hva var det som ble hentet ut fra gruvene der inne, og hva ble det brukt til?
FELTSPAT: Framstilling av glass, porselen, keramikk, emalje
KVARTS: Framstilling av smykker, glass, keramikk
GLIMMER: Ruter i ovner
I dag er alle nyttestoffer i moderne industri på svært mange områder.
Været var ikke all verden på denne turen. Våt snø på bakken og tåke ned mot tretoppene.
Neste mål var et kulturminne med navnet Kjørkele (Kjørke-le). Det skal være en passasje som var en del av en kirkesti gjennom Korsetfjella. Vi hadde flust med digitale hjelpemidler, men nei….. Så vi fortsatte -litt skuffet – mot neste gruve: Mlølnerødmoengruva. Den fant vi ganske greit. Les mer om gruva på bildet av skiltet som er plassert der.
Det var blitt raste-tid. Bålet flammet snart der ved gruva. Skaukaffen var denne gang byttet ut med varm kakao med kremtopp og julebakst. En hyggelig og årlig gjentakelse fra vår trofaste sponsor: Tone til Bjørn. Hun er fabelaktig og husker på oss år etter år. MANGE, MANGE TAKK, TONE !!
Under rasten hadde vi også opplesning av årsmelding samt et ord med på veien videre:
Kolbjørn Falkeid – ÅRSSKIFTE:
Nå gløtter tiden Vi raker sammen
på timeglasset: og ser tilbake
Et sandkorn faller. Tilbakeblikket –
Et år forsvinner. hvor tungt det veier!
Vi står tilbake Så kaller tiden
og raker sammen fra svingen forut,
en liten gravhaug og vi må vandre
av gamle minner. med hva vi eier.
Veien fram til Blanketjernåsen ble noe vinglete, delvis pga føreforholdene. Men som vanlig fant vi fram og besøkte utsikten, gruva og tjernet. Gruva var i drift på 1920-tallet. Under krigen ble det vist akutt mangel på glimmer, for i så og si alle gruvene ble produksjon satt i gang da. I Blanketjerngruva ble det tatt ut 12157 kg av svært god kvalitet sies det.
Til sist fulgte vi den gamle anleggsveien fra gruva ned til Prestenga.
Jeg er stolt av turkameratene. Det er ikke alle 70-80-åringer som gir
seg ut på en vel 10 km lang runde, delvis uten sti eller vei og fullfører med stil. 11 stykker var vi.
Nå tar vi 4 uker pause og håper koronaen gir oss startsignal 13.januar.
GOD JUL og vel møtt til nye tak i 2022.
De som er interessert å lese mer om gruvedriften i Haldendistriktet: Les Særoppgave av Tor Sørlie.