Årets første tur i byen

Kulissene var enormt flotte etter en tåkenatt, og minus 16 ved start var ikke til noe sjenanse når «maskineriet» var kommet godt i gang og vi slapp unna med vindstyrke 0 til 1.

De flotte oppslagstavlene på begge sider av elven gjør turen «Elvelangs» både interessant og opplysende.

Den historiske og fredete Kongegården fra 1820 ble passert. I den nyklassisistiske bygningen var konsul Wiel den første som flyttet inn. Siden har huset vært både hotell, restaurant, huset ulike forretninger og vært pølsemakeri. Hva den nye ytre prakt nå skal fylles med gjenstår å se.

Så ble det et lite stykke gatelangs fram til Rød herregård, en av de største og best bevarte lystgårder i Norge. Eldste deler er fra 1600-tallet. Mektige eike- og bøketrær ble passert på vei ned mot lysthuset, lindealleen og og til sist hasselgangen opp til hovedhuset. På avstand skuet vi inskripsjonen «C A Norges Ven», som nå er et minne om Christian Augusts siste dag i Norge – 7.jan. 1810. Gravlunden med mange Tank- og Ankerstøtter ble passert før det bar ned stien mot Remmendalen. Naturreservatet rundt denne bekkedalen med dens rike plante- og dyreliv ble opprettet i 2010. Et spørsmål lurte seg frem på vei oppover dalen: Er vernebestemmelsene så strenge at veltede trær over stien ikke kan fjernes? Skal folk lære å sette pris på slike verdifulle nærområder er tilgjengeligheten alfa og omega!

Like ved der «Remen Aae», i dag Remmenbekken, munner ut i fjorden tok vi bålrast mellom gamle bryggeruiner og sivskog. Hyggelig plass med god utsikt over til Brattøya. Der er det ingen av turdeltakerne som noen gang har vært. Kan det være et turmål før vi eldes altfor mye?