Fasinerende fossefall på mandagsturen

Her er turreferat fra årets MANDAGSTUR NR.18:

Det måtte jo ta slutt en gang – det makeløse turværet vi har hatt på alle våre turer i høst.

Værmeldingen for mandag 2.11.så heller elendig ut, så det var vel å forvente at en del kjente turfjes ikke var å se denne gang.

Leste man værmeldingen riktig nøye kunne man ane en mulighet for brukbart turvær. Det slo sannelig til! Verken vind eller nedbør var til noe sjenanse for oss 5 som gikk mandagens runde i Iddefjordfjella.

Turen startet på grusbanen på Nyborg,Aspedammen. Vi fulgte tydelig sti SV-over på åsen som ligger nord for Holmberg. Riktignok så stien ut som bekk enkelte steder, men med godt fottøy voldte det oss ingen problemer.

Nede ved åsenden dreide vi mot nord og kom inn i et av de utallige områdene i Iddefjordfjella som er preget av steinhoggertiden.

Lurer på om noen vet hvor mange skjerp og brudd det er der oppe i fjella? Iddefjordfjella står på en liste som Riksantikvaren har over kulturhistoriske landskap i Østfold som det er av nasjonal interesse å ivareta. En av mange grunner til å ta seg en tur i skogen etter en slik periode med nedbør vi nå har hatt, er å kunne oppleve den scene-endringen som da kan finne sted.

I dag f.eks. – når stier var blitt bekker og bekker var forvandlet til elver og fossefall. Fasinerende! Vi fikk synsinntrykk som vi aldri før har fått på turer der oppe.

Da vi nådde fram til Kleggedalen og var på vei ned mot Lund traff vi på en flott foss med et elveløp som var synlig flere hundre meter nedover lia. Vi kom vel fram til Lund og formen var fortsatt på topp.

2 gårder hadde vi vært i kontakt med: Holmberg utskilt fra Lund en gang etter 1835 og Lund som har vært selvstendig gård fra 1793 da den ble frasolgt fra Holt.

Fra Lund dro vi SV-over over åsen mot Petersborg og Holt hyttefelt. Er det noen som vet hvordan Petersborg-navnet har havnet der oppe? Vel gjennom hyttefeltet i vestlig retning kom vi inn på leden som bærer 3 ulike navn: Karl XII`s vei, Kyststien og Pilegrimsleden. Der leden begynner å gå nedover kom vi over et skilt med et for oss helt nytt navn: Donkerbakken. Tar du til venstre ved skiltet kommer du til et flott utsiktspunkt med bålplass og bord/benk. Utsikt nordover Iddesletta fra Iddevang til Fredriksten.

Veien nordover mot Hauglund har flere såkalte rodesteiner. Langs veien er det også flere einere som har nådd en anstendig alder. Folket der oppe kaller leden for Kongeveien.

Ved Hauglund hadde vi utsikt over gården Fagerholt. Den har en lang historie å vise til. I 1593 ble den betegnet som en helgård. Dvs at den hørte til de gårdene som ved betaling av skatter og andre utlegg til staten lå i øverste klasse. På det meste hadde Fagerholt 11 bortforpaktede plasser og bruk under seg. Hauglund var en av dem. Ved Hauglund dreide vi østover på veien som fører fram til Lund.

Nesten umiddelbart var vi ved Myra – et område der det har blitt tatt ut mye torv som ligger rundt om i Haldens hager. Så bar det på en sidevei inn til «storfurua» som etter vismannen Johan`s mening ikke kan være yngre enn 250 år.

Ved bålplassen der var det tid for pause, bål, mat og godprat. (verken bålmester eller kaffekoker var på plass denne gang, så det ble litt stusslig, men vi regner med at de er på plass ved neste anledning).

En lokal kolle – Holmkollen – ble besøkt før vi dro tilbake til Lundveien. Oppe på flaten dreide vi til venstre og gikk bratt opp «steinvegen» og til åsene som ligger nord for Kleggedalen. Veldig flott område å gå i – åpent og med flotte stier helt fram til Nyborg.