Tok lunsjen ved Smalørvann

Vi inviterer til draktprøver 8. november
28. oktober 2021
90 år er ingen alder for spreke Tor
4. november 2021
Her er Tur-referat fra Mandagstur nummer 13, 2021: 
Varslene fra Yr var «illevarslende» i dagene før turen. Regn, regn og mere regn. Natta før turen kom med en skikkelig «nedbørskule». Men da det gikk mot morgengry denne mandagen ombestemte Yr seg plutselig og tenkte vel som så: «disse mandagsgubbene i Gimle IF fortjener virkelig ikke å få sin tur til Smalørvann langt sør i Vestfjella naturreservat «ødelagt» av alt mitt regn.» Og det løftet holdt han.
Så takk Yr for oppholdsværet du ga oss!
9 stk. var klare ved BMX-banen på Årbu i Aremark kl. 10.00. På vei og sti vest- og nordover mot Midtre og Nordre Dyvel.
En dyvel er et vannhull og ligger i sumpaktige områder. Stiene rundt Holevannet er godt merket av ildsjeler i hyttebebyggelsen. Fra dyvlene gikk vår ferd mot Holevannets østside der det blant annet ligger en flott badeplass.
Etter en kort tripp på Asketjernveien trakk vi mot venstre og mot Holevannets nordside. Flott område å gå i – ispedd enkelte punkter der kravet til hvor vi satte vår fot var forholdsvis viktig.
Da vi nådde fram til Holevannets vestligste punkt tok vi farvel med dette flotte vannet som er hovedutspring for elven Fisma, ligger 167 moh og har en størrelse på 0,32 km2.
På fortsatt godt merket sti passerte vi Stutetjern, nei, vi spanderte på oss «en 5 min.» før vi fortsatte det korte stykket mot Asketjern. Eller er det Asktjern som er den rette skrivemåten? Ved lavvoen viser et stort skilt Asketjern mens skilt på lavvoen sier Asktjern. Hva skal en arme turgåer tro på?
På nytt ble det noen meter på Asketjernveien før vi tok til venstre og oppover Abbortjernåsen. Fortsatt meget godt merket nordvestover i retning dagens hovedmål: Lunsj ved Smalørvann!
Like innenfor naturreservat-grensen, helt sør i vannet, på samme plass som høsten 2016 fant vi bålplass og sitteplass for oss alle. Fred og ro senket seg over herrene. Tror noen hver tenkte i sitt stille sinn: For en fantastisk gave å ha evne til å oppsøke slike plasser i vår oppkavede og heseblesende tid!!
Skaukaffen smakte perfekt langt der inne i Aremark vestfjell før vi gikk i våre fotefar over Abbortjernåsen atter en gang, men som alle etter hvert har forstått: Fram og tilbake er som to ulike turer.
PÅ nytt dukket Asketjernveien opp og denne gang tilbrakte vi omtrent 7-800 m på den. Planen var at vi da skulle ta opp til venstre og følge stien som er merket på kartet fram til veistumpen rett nord for P. God skilting og vi fulgte trofast de svake røde merkene. Vi syntes etter hvert at de ledet mistenkelig langt bort fra hyttefeltet og tvilen kom sigende.
Hadde vi oversett et stidele? Tvilen vant og vi bega oss ut i lyng og gress med kurs for Årbu 2.
Der traff vi på en «innfødt» som fortalte oss at vi hadde vært på riktig vei, men vi fullførte ikke. Dagens sti går nemlig i en langt større bue enn den på kartet. (ødelagt og delvis forsvunnet pga hogst).
Regner med at det var litt oppgitthet over en lite dugende «turleder» helt på slutten av turen. Beklager! Beklager!
Men vel framme ved bilene tror jeg alle hadde den mening at det hadde vært en fin opplevelse i de aremarkske skoger.
Ny tur 15.11. Nærtur i skogens mulm og mørke.