Vandret i Degernesfjella
Info fra siste styremøte her
23. november 2021
Victor sprang fort i Valencia
5. desember 2021
Her er referat fra MANDAGSTUR NR. 15 2021:
Mandagsturen denne gang var en vandring i skiftende terrengtyper i de herlige Degernesfjella. Områdene vi besøkte lå på begge sider av Hivannsveien mellom Sandbekk mølle og Holmetjern.
Hovedparkering var ved mølla. Så hadde vi en sekundærparkering ved Djuptjern.
Været var aldeles strålende på novembers siste mandag. Gradestokken viste 10 gr. minus ved Sandbekk kl. 10.00. Med totalt vindstille var de gradene til null sjenanse.
Start og mål på vandringen var ved Djuptjern. Derfra var vi 9 som startet med frisk marsj nedover Seterdalen forbi restene av Hellerseter fram til Lannemseter. Varmen kom fort i kroppen da vi startet oppover på stien som fører mot Hagatjern (Hake- ). Denne strekningen er en usedvanlig flott opplevelse å få gå. Vel framme ved tjernet og gapahuken ble det bestefarfotografering ved «Bestefars plass». Hagatjernet tok seg veldig vakkert ut i dag i solskinnet over den
nylagte is.
Fra tjernets østligste punkt, der en liten bekk renner inn, har det fra gammelt gått en driftevei i retning Laksen. Det er nok svært få som benytter seg av den nå til dags, så vi hadde noen små problemer med å finne starten på den. Det ordnet seg raskt, men det ble litt skyving på kvister før vi kom oss vel fram til Laksenveien. Men, drifteveien så vi ganske så tydelig.
Framme ved Laksen tok vi oss tid til en stopp der vi gjorde oss noen betraktninger om navnet og følgende kom fram: 1) Kan det ha noe med fiskeslaget lake å gjøre? 2) Er det et ironisk navn? 3) Ingen har vel noen gang fått laks på kroken der, eller ???
Strekningen Laksen – Djupvann har visse likheter med den før nevnte stien mot Hagatjern, altså en veldig trivelig vandreetappe.
Så kom vi fram til dagens andre vei-etappe, strekningen Djuptjern –
Holmetjern. I fin natur, i strålende vær og sammen med ditto turkamerater gikk det på et blunk å komme fram. Vi skulle nå inn i Askevannet naturreservat, opprettet i febr. 2014 på grunn av sin skog og sine myrer. Berg-grunn av gneis gir mindre rik vegetasjon, men granskogen ned mot Askevann har graner som er over 150 år gamle, og oppe på åsen sørover fra Langtjern er det flere furuer som sto der også for over 200 år siden. Dessuten er myrplanten smalmarihand ( en orkide ) å finne. Den er rødlistet. Lavet gubbeskjegg også være å finne i reservatet. Runden på 3 – 4 km i reservatet kan anbefales.
Etter et stykke med jevn stigning og noe flatt kom vi inn i en helt
annerledes type terreng. Nå var det gammelgran og grønn mosebunn som ble dominerende. Lia nordover langs vannet kalles Jokkumlia. Her lå Laabyseter på tidlig 1800-tall. Den ble senere boplass og fikk navnet Kjeldehytten etter Kristen Kjeldesen som bodde der rundt 1850. Tenkte mens vi sto der: De så nok ikke mye til solen i vinterhalvåret der hytta lå tett oppunder fjellet.
Fra nordvest i vannet gikk stien bratt oppover til fin og flat strekning framover mot Langtjern. Der ligger det en gapahuk på en plass som er svært godt egnet som pausested. Vi var nå litt utenfor reservatet. Med et flott varmende bål, god nistemat og vår sedvanlige skaukaffe, var vi godt rustet til å ta fatt på siste etappe sørover gjennom reservatet. Der var sti og terreng av ypperste klasse. Man blir bare virkelig glad og oppstemt av å vandre mellom over 200 år gamle furuer og på en sti som på finurlig vis har lagt seg til rette på så flotte og spennende steder.
Nesten nede ved Hivannsveien var det lagt inn et nytt spenningsmoment: Ville alle komme velberget over «kloppen» som besto av to forholdsvis tynne trestammer og et tynt tau på to sider? Det gikk som ventet bra med » de godt tilårskomne». Plassen kalles Vaet.
Turens siste 4-500 m gikk på vei fram til P 2, og de gikk lett og ubesværet. Turens lengde var i underkant av 12 km, i 169 min. var vi aktive og samlet utetid var godt og vel 4 t. Takk til alle deltakere for en flott senhøstopplevelse. Da vi var kommet vel fram til Sandbekk mølle igjen og nesten alle hadde dratt i vei så jeg Johan sette seg ved en benk, tok opp restene av den varme drikken på termosen og skuet utover det flotte landskapet rundt møllen. Jeg tror han tenkte som så: Denne mandagen 29. nov. 2021 har sannelig vært et bevis på hvor godt livet kan være.
La det være sluttordene.
Årets siste mandagstur blir 13.des.